Skip to main content

6  Modellering

Hvor mange pizzaer må du bestille til hele klassen? Hva koster det å eie en bil i et år? Hvor mange bakterier er det i morgen? Svarene finnes ikke i en tabell, men vi kan regne oss fram til dem hvis vi lager en modell: en forenklet beskrivelse av virkeligheten med matematikk. I dette kapittelet lærer du å lage modeller, å finne dem fra data med regresjon, og å vurdere hvor langt du kan stole på dem.

Last ned oppgaveheftet for kapittel 6 (PDF): formelark, gjennomregnede eksempler og oppgaver med fasit, til arbeid uten PC.

Læringsmål

Etter å ha arbeidet med kapittelet skal du kunne

  • forklare hva en modell er, og hvordan premisser påvirker svaret,
  • tolke og vurdere en modell, og si når den gjelder,
  • bruke regresjon (lineær, andregrad og eksponentiell) og tolke resultatet,
  • finne mønstre i tall og skrive dem som formler,
  • planlegge, gjennomføre og presentere et modelleringsarbeid.

6.1 Matematiske modeller

En modell er en forenkling av virkeligheten, og alle modeller bygger på antakelser. Seksjonen viser hva en modell er, hvordan antakelsene påvirker svaret, og hvordan vi tolker og vurderer resultatet.

6.1.1 Hva er en modell?

Klassen din skal bestille pizza. Hvor mange pizzaer trenger dere? Du kan ikke svare uten å gjøre noen antakelser: Hvor mange er dere, hvor mange biter spiser hver, og hvor mange biter er det på en pizza? Antar vi \(28\) elever som spiser \(3\) biter hver, og at en pizza har \(8\) biter, trengs \(\dfrac{28 \cdot 3}{8} = 10{,}5\), altså \(11\) pizzaer. Antar vi i stedet at alle spiser \(4\) biter, trengs \(14\). Svaret avhenger av antakelsene. I dette delkapittelet lærer du hva en modell er, og hvorfor det er viktig å si hva den bygger på.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare hva en matematisk modell er,
  • skille mellom opplysninger og antakelser (premisser),
  • vise hvordan endrede premisser gir et annet svar,
  • velge variabler og forenkle en situasjon så den kan beskrives matematisk,
  • lese enkel Python-kode som regner ut en modell for ulike premisser.

Modell og premiss

DefinisjonMatematisk modell

En matematisk modell er en forenklet beskrivelse av en situasjon, med tall, variabler og regler. Antakelsene modellen bygger på, kalles premisser.

En modell er aldri hele sannheten. Den tar med det som er viktig for spørsmålet, og utelater resten. Premissene sier hva vi har forenklet.

En klasse på \(28\) elever skal bestille pizza. Anta at hver elev spiser \(3\) biter, og at en pizza har \(8\) biter. Hvor mange pizzaer må bestilles? Hva om hver spiser \(4\) biter?

Regn ut hvor mange biter det blir til sammen, og del på biter per pizza. Husk at du ikke kan bestille en halv pizza.

Med \(3\) biter hver blir det \(28 \cdot 3 = 84\) biter, og \(\dfrac{84}{8} = 10{,}5\). Vi må runde opp, så det trengs \(11\) pizzaer.

Med \(4\) biter hver blir det \(28 \cdot 4 = 112\) biter, og \(\dfrac{112}{8} = 14\). Da trengs \(14\) pizzaer.

Premisset om hvor mye hver spiser, endrer svaret med \(3\) pizzaer.

Premisser påvirker svaret

For å se hvor mye et premiss betyr, kan vi spørre «hva hvis?» og regne på nytt med en annen verdi.

Anta at en bil har faste kostnader på \(40\,000\ \text{kr}\) i året (forsikring, avgifter og verdifall), og at hver kilometer koster \(1{,}50\ \text{kr}\) i drivstoff og slitasje. Kostnaden for \(x\) kilometer er \(K(x) = 40\,000 + 1{,}5x\). Hva koster det for \(10\,000\ \text{km}\) og for \(20\,000\ \text{km}\)?

Sett \(x\) inn i modellen.

\(K(10\,000) = 40\,000 + 15\,000 = 55\,000\ \text{kr}\). \(K(20\,000) = 40\,000 + 30\,000 = 70\,000\ \text{kr}\).

Antakelsen om hvor mye bilen kjøres, avgjør svaret. Modellen sier ikke hva det koster, bare hva det koster hvis vi kjører så langt.

Python gjør det enkelt å prøve flere premisser.

Hva skriver programmet ut?

for km in [5000, 10000, 15000, 20000]:
    print(km, 40000 + 1.5 * km)

Programmet bruker modellen \(K = 40\,000 + 1{,}5x\) for fire verdier av \(x\).

for km in [5000, 10000, 15000, 20000]:
    print(km, 40000 + 1.5 * km)
5000 47500.0
10000 55000.0
15000 62500.0
20000 70000.0

For hver \(5\,000\) km ekstra øker kostnaden med \(7\,500\ \text{kr}\).

Velge variabler og forenkle

Før vi regner, må vi bestemme hva som er viktig: hvilke størrelser som skal være med, og hva vi ser bort fra. Vil vi finne reisetiden til skolen, bruker vi kanskje bare avstand og snittfart, og ser bort fra trafikk og røde lys.

Skoleveien er \(12\ \text{km}\). Modellen er \(t = \dfrac{s}{v}\) med snittfart \(v\). Hva blir tiden i minutter med snittfart \(24\ \text{km/h}\) og \(20\ \text{km/h}\)?

Regn ut tiden i timer, og gjør om til minutter.

Med \(24\ \text{km/h}\) er \(t = \dfrac{12}{24} = 0{,}5\ \text{t} = 30\ \text{min}\). Med \(20\ \text{km/h}\) er \(t = \dfrac{12}{20} = 0{,}6\ \text{t} = 36\ \text{min}\).

Modellen ser bort fra stopp og kø. Premisset om snittfarten gjør at svaret varierer med seks minutter.

AdvarselVanlige feil
  • Presentere et svar som en sannhet, uten å si hva det bygger på.
  • Blande opplysninger (kjente fakta) med antakelser (valg vi må gjøre).
  • Glemme å runde riktig vei, for eksempel antall pizzaer.
  • Tro at en modell som gir et tall, må være riktig. Modellen er bare så god som premissene.
  • Ta med for mye eller for lite: Modellen må være enkel nok til å regne med, men ikke så enkel at svaret ikke lenger passer.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

En klasse på \(28\) elever skal bestille pizza. Hver elev spiser \(3\) biter, og en pizza har \(8\) biter.

Hvor mange biter trengs?
Hvor mange pizzaer må bestilles?

Anta nå at hver elev spiser \(4\) biter.

Hvor mange biter trengs?
Hvor mange pizzaer må bestilles?

Hvilken påstand er en antakelse du selv må gjøre i pizzaoppgaven?

Nivå 2

Kostnaden for å eie en bil er \(K(x) = 40\,000 + 1{,}5x\) kroner for \(x\) kilometer per år. Hva koster det for

\(8\,000\ \text{km}\)?
\(25\,000\ \text{km}\)?
Hvor mange kilometer gir en kostnad på \(85\,000\ \text{kr}\)?

Skoleveien er \(12\ \text{km}\), og modellen er \(t = \dfrac{s}{v}\).

Hvor mange minutter tar turen med snittfart \(24\ \text{km/h}\)?
Hvor mange minutter tar turen med snittfart \(20\ \text{km/h}\)?

En ovn på \(2\ \text{kW}\) brukes. Anta at den står på \(4\) timer per dag i \(30\) dager.

Hvor mange kWh er det?
Hvor mange kWh er det hvis den står på \(6\) timer per dag?
Hva koster b), hvis prisen er \(1{,}50\ \text{kr/kWh}\)?

Modellen sier at bilen koster \(70\,000\ \text{kr}\) hvis den kjøres \(20\,000\ \text{km}\). Hva betyr det?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften når programmet under kjøres?

for km in [5000, 10000, 15000, 20000]:
    print(km, 40000 + 1.5 * km)
Skriv det siste tallet i utskriften.
Hvor mye øker kostnaden for hver \(5\,000\) km ekstra?
Utfordringer

Klassen har \(28\) elever, men \(3\) er syke. De som er igjen, spiser \(4\) biter hver. En pizza har \(8\) biter. Hvor mange pizzaer må bestilles?

Forklar hvorfor det er viktig å si hvilke premisser et svar bygger på.

Du skal lage en modell for hvor mye vann en klasse bruker på drikkeflasker i løpet av en uke. Nevn minst tre premisser du må velge.

Oppsummering

Modell med premisser

\[ \text{premisser} \to \text{modell} \to \text{svar} \]

Bilkostnad

\[ K(x) = 40\,000 + 1{,}5x \]

  • En modell er en forenkling. Svaret gjelder bare hvis premissene stemmer.
  • Skill mellom opplysninger (fakta) og antakelser (valg).
  • Si alltid hva svaret bygger på.

6.1.2 Bruke og vurdere modeller

En nettavis har \(200\) abonnenter, og den får \(15\) nye hver måned. Modellen \(f(x) = 15x + 200\) gir antall abonnenter etter \(x\) måneder. Etter \(24\) måneder sier modellen \(560\) abonnenter. Men hva betyr det, og kan vi stole på det? I dette delkapittelet lærer du å tolke svaret fra en modell, å si når den gjelder, og å presentere resultatet slik at andre kan vurdere det.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • tolke svaret fra en modell med riktig enhet og sammenheng,
  • vurdere om svaret er rimelig,
  • avgjøre hvilket område en modell kan gjelde for, og begrunne det,
  • presentere en modell med premisser, resultat og begrensninger,
  • lese enkel Python-kode som regner ut en modell for flere verdier.

Tolke resultatet

Et tall fra en modell sier ingenting før vi vet hva det betyr. Vi må ha med enhet og sammenheng, og vi bør sjekke om svaret er rimelig.

Modellen \(f(x) = 15x + 200\) gir antall abonnenter etter \(x\) måneder. Hva forteller \(15\) og \(200\)? Hva blir antallet etter \(24\) måneder?

Hva er stigningstallet, og hva er konstantleddet?

Tallet \(15\) er økningen: \(15\) nye abonnenter per måned. Tallet \(200\) er startverdien: \(200\) abonnenter ved start.

\(f(24) = 15 \cdot 24 + 200 = 560\). Etter \(24\) måneder sier modellen \(560\) abonnenter.

Gyldighet og grenser

En modell gjelder bare så lenge antakelsene holder. Vokser antallet abonnenter med \(15\) per måned i evig tid? Neppe. Modellen er laget ut fra en periode, og utenfor den blir den usikker. Dette kjenner du igjen fra 2.4.1.

En bakteriekultur starter med \(100\) bakterier og dobles hver time: \(f(x) = 100 \cdot 2^x\). Hva sier modellen om antallet etter \(10\) timer og etter \(24\) timer? Er det rimelig?

Regn ut \(f(10)\) og \(f(24)\). Skriv det siste på standardform.

\(f(10) = 100 \cdot 2^{10} = 102\,400\). Det kan være rimelig.

\(f(24) = 100 \cdot 2^{24} = 1\,677\,721\,600 \approx 1{,}7 \cdot 10^9\). Det er over en milliard bakterier, og det er ikke rimelig i en vanlig prøve: Næring og plass vil gå tom, og veksten stopper. Modellen gjelder trolig bare noen timer.

Presentere og argumentere

Når vi presenterer en modell, skal andre kunne forstå hva vi har gjort og hvor langt svaret kan stoles på.

NoteSlik presenterer du en modell
  1. Problemet: Hva ville du finne ut?
  2. Premisser: Hva har du antatt?
  3. Modellen: Hvilken formel eller funksjon bruker du, og hva betyr bokstavene?
  4. Resultatet: Svaret, med enhet.
  5. Vurdering: Når gjelder modellen? Hva er usikkert? Er svaret rimelig?

Presenter svaret på «Hvor mange abonnenter har avisen etter \(24\) måneder?» etter punktene over.

Gå gjennom problem, premisser, modell, resultat og vurdering.

Problem: Antall abonnenter om \(24\) måneder. Premiss: Avisen har \(200\) abonnenter nå og får \(15\) nye per måned, hver måned. Modell: \(f(x) = 15x + 200\), der \(x\) er antall måneder. Resultat: \(f(24) = 560\) abonnenter. Vurdering: Modellen bygger på jevn vekst. Dersom veksten flater ut eller kampanjer endrer den, blir tallet et annet. Den er mest pålitelig for noen måneder fram i tid.

Vi kan se hva modellen sier for ulike tider ved å regne en tabell.

Hva skriver programmet ut?

for x in [0, 6, 12, 24, 60]:
    print(x, 15 * x + 200)

Programmet regner ut \(15x + 200\) for fem verdier av \(x\).

for x in [0, 6, 12, 24, 60]:
    print(x, 15 * x + 200)
0 200
6 290
12 380
24 560
60 1100

For \(x = 60\), altså fem år, sier modellen \(1\,100\) abonnenter. Jo lenger fram vi regner, desto mer usikkert er det.

AdvarselVanlige feil
  • Gi et svar uten enhet eller uten å si hva det betyr.
  • Bruke modellen langt utenfor området den er laget for, uten å vurdere om svaret er rimelig.
  • Tro at modellen er riktig fordi den passer med noen få målinger.
  • Presentere bare tallet og glemme premissene og begrensningene.
  • Ikke sjekke om svaret er rimelig: Negative antall og urealistisk store tall er et varsel.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Antall abonnenter er \(f(x) = 15x + 200\) etter \(x\) måneder.

Hva forteller \(15\)?
Hva forteller \(200\)?
Hvor mange abonnenter er det etter \(24\) måneder?

Modellen \(f(x) = 15x + 200\) er laget ut fra tall for de første \(12\) månedene. Hvor pålitelig er svaret for \(x = 60\)?

En modell for en tank gir \(-40\) liter etter \(30\) minutter. Er svaret rimelig?

Nivå 2

Antall bakterier er \(f(x) = 100 \cdot 2^x\) etter \(x\) timer.

Hvor mange er det etter \(10\) timer?
Hvor mange er det etter \(24\) timer? Skriv på standardform, avrundet til ett siffer foran kommaet og ett etter.

Høyden til et lys er \(h(t) = 30 - 2t\) centimeter etter \(t\) timer.

Hva er høyden etter \(10\) timer?
Når er lyset brent ned?

En kommune hadde \(12\,000\) innbyggere i 2015. Modellen \(f(x) = 12\,000 + 100x\) gir folketallet \(x\) år etter 2015.

Hva sier modellen for 2040?
Hvor pålitelig er svaret?

Ola sier at modellen er riktig fordi den treffer to av målingene. Hva er galt?

Et svar lyder bare «Svar: \(560\)». Hva mangler?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften når programmet under kjøres?

for x in [0, 6, 12, 24, 60]:
    print(x, 15 * x + 200)
Skriv det siste tallet i utskriften.
For hvilken \(x\) i listen er antallet første gang over \(500\)?
Utfordringer

Avisen får \(15\) nye abonnenter per måned de første \(12\) månedene, og så \(25\) per måned i \(12\) måneder til, på grunn av en kampanje. Hvor mange abonnenter er det etter \(24\) måneder?

Forklar hvorfor vi bør vurdere om svaret fra en modell er rimelig, selv om utregningen er riktig.

Presenter modellen \(f(x) = 15x + 200\) for avisabonnentene etter de fem punktene: problem, premisser, modell, resultat og vurdering.

Oppsummering

Presentere en modell

\[ \text{problem, premisser, modell, resultat, vurdering} \]

  • Tolk svaret med enhet og sammenheng, og sjekk at det er rimelig.
  • En modell gjelder bare i et område. Utenfor er den usikker.
  • Presenter premissene og begrensningene sammen med svaret.

6.2 Modellering med regresjon

Målinger ligger sjelden nøyaktig på en rett linje eller en pen kurve. Regresjon er en metode for å finne den funksjonen som passer best med dem. Seksjonen viser hvordan vi bruker regresjon med Python, og hvordan vi velger og vurderer modellen.

6.2.1 Regresjon med Python

Du har målt \(5\) punkter: \((1, 3)\), \((2, 5)\), \((3, 6)\), \((4, 9)\) og \((5, 11)\). Ligger de på en rett linje? Nesten, men ikke helt. Ingen rett linje går gjennom alle. Regresjon finner den linja som ligger nærmest alle punktene samlet. I dette delkapittelet bruker vi Python til å finne slike modeller, og vi lærer å tolke og bruke resultatet. På eksamen har du ikke PC, men du kan få vite hva et slikt program har funnet, og da skal du kunne bruke det.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare hva regresjon er, og hva det er den finner,
  • lese resultatet av lineær regresjon og bruke det til prognoser,
  • lese resultatet av andregrads- og eksponentiell regresjon,
  • regne ut modellverdier og avvik,
  • lese enkel Python-kode som gjør regresjon.

Hva er regresjon?

Regresjon finner en funksjon som passer best mulig med målepunktene. «Best» betyr at avstandene mellom punktene og kurven samlet er så små som mulig. Vi kan velge hva slags funksjon vi vil ha: en rett linje (lineær), en parabel (andregrad) eller en eksponentialfunksjon. Det gjør vi ved hjelp av et digitalt verktøy, som Python, et regneark eller kalkulatoren.

DefinisjonRegresjon

Regresjon er å finne den funksjonen av en valgt type som passer best med et sett målepunkter. Funksjonen kalles en regresjonsmodell.

Lineær regresjon

I Python bruker vi np.polyfit. For lineær regresjon sier vi at polynomet har grad \(1\).

Fem målepunkter (1, 3), (2, 5), (3, 6), (4, 9) og (5, 11) og regresjonslinja f(x) = 2x + 0,8 som går tett inntil alle punktene.

Hva skriver programmet ut, og hva er regresjonsmodellen?

import numpy as np
x = np.array([1, 2, 3, 4, 5])
y = np.array([3, 5, 6, 9, 11])
a, b = np.polyfit(x, y, 1)
print(round(a, 2), round(b, 2))

Programmet finner stigningstallet \(a\) og konstantleddet \(b\) til den linja som passer best.

import numpy as np
x = np.array([1, 2, 3, 4, 5])
y = np.array([3, 5, 6, 9, 11])
a, b = np.polyfit(x, y, 1)
print(round(a, 2), round(b, 2))
2.0 0.8

Modellen er \(f(x) = 2{,}0x + 0{,}8\). Modellverdiene er \(2{,}8\), \(4{,}8\), \(6{,}8\), \(8{,}8\) og \(10{,}8\). Avvikene (måling minus modell) er \(0{,}2\), \(0{,}2\), \(-0{,}8\), \(0{,}2\) og \(0{,}2\). Prognosen for \(x = 10\) er \(f(10) = 2 \cdot 10 + 0{,}8 = 20{,}8\).

Andregrads- og eksponentiell regresjon

For andregrad bruker vi grad \(2\), og vi får tre tall \(a\), \(b\) og \(c\) i \(f(x) = ax^2 + bx + c\).

Hva skriver programmet ut, og hva er modellen?

import numpy as np
x = np.array([0, 1, 2, 3, 4])
y = np.array([1, 4, 9, 16, 25])
a, b, c = np.polyfit(x, y, 2)
print(round(a, 2), round(b, 2), round(c, 2))

Utskriften er \(a\), \(b\) og \(c\) i \(f(x) = ax^2 + bx + c\).

import numpy as np
x = np.array([0, 1, 2, 3, 4])
y = np.array([1, 4, 9, 16, 25])
a, b, c = np.polyfit(x, y, 2)
print(round(a, 2), round(b, 2), round(c, 2))
1.0 2.0 1.0

Modellen er \(f(x) = 1{,}0x^2 + 2{,}0x + 1{,}0 = x^2 + 2x + 1\). Her treffer den alle målepunktene nøyaktig.

For eksponentiell regresjon finner programmet \(a\) og \(b\) i \(f(x) = a \cdot b^x\). Koden under bruker et triks med logaritmer, som vi ikke trenger å forstå ennå. Vi leser bare av \(a\) og \(b\).

Hva skriver programmet ut, og hva er modellen?

import numpy as np
x = np.array([0, 1, 2, 3, 4])
y = np.array([100, 200, 400, 800, 1600])
k, m = np.polyfit(x, np.log(y), 1)
print(round(np.exp(m), 2), round(np.exp(k), 2))

De to tallene er startverdien \(a\) og vekstfaktoren \(b\).

import numpy as np
x = np.array([0, 1, 2, 3, 4])
y = np.array([100, 200, 400, 800, 1600])
k, m = np.polyfit(x, np.log(y), 1)
print(round(np.exp(m), 2), round(np.exp(k), 2))
100.0 2.0

Modellen er \(f(x) = 100 \cdot 2^x\). Startverdien er \(100\), og verdien dobles for hver enhet \(x\).

NotePå eksamen

På eksamen har du ikke PC. Du kan få vite at et verktøy har funnet for eksempel \(f(x) = 2{,}0x + 0{,}8\). Da skal du kunne tolke tallene, regne ut verdier og avvik, og vurdere modellen.

AdvarselVanlige feil
  • Bytte om \(a\) og \(b\): Python skriver først stigningstallet og så konstantleddet.
  • Tro at regresjonsmodellen går gjennom alle punktene. Den ligger nær dem, men treffer sjelden alle.
  • Bruke modellen langt utenfor målingene uten å vurdere om svaret er rimelig.
  • Glemme enhetene når modellen tolkes.
  • Velge feil type regresjon uten å se på dataene.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Python gir 2.0 0.8 for lineær regresjon.

Skriv modellen som \(f(x) = ax + b\).
Hva er \(f(10)\)?
For hvilken \(x\) er \(f(x) = 12{,}8\)?

Python gir 1.0 2.0 1.0 for andregradsregresjon.

Skriv modellen.
Hva er \(f(5)\)?

Python gir 100.0 2.0 for eksponentiell regresjon, der første tall er \(a\) og andre er \(b\) i \(f(x) = a \cdot b^x\).

Hva er startverdien?
Hva er \(f(6)\)?
Nivå 2

Regresjonsmodellen er \(f(x) = 2x + 0{,}8\). Målingene er \((1, 3)\), \((2, 5)\) og \((3, 6)\).

Hva er avviket (måling minus modell) for \(x = 3\)?
Hva er det største avviket, regnet uten fortegn?

Regresjon gir \(f(x) = 12x + 20\) for antall solgte is, der \(x\) er temperaturen i grader.

Hva forteller \(12\)?
Hva er det forventede salget ved \(25\ ^\circ\text{C}\)?

Hvilken type regresjon passer til tabellen?

\(y\): \(4, 7, 10, 13\) (øker med \(3\) hver gang)
\(y\): \(3, 6, 12, 24\) (dobles hver gang)
\(y\): \(1, 4, 9, 16\) (kvadrattall)

Python gir 2.0 0.8, og Kari skriver modellen som \(f(x) = 0{,}8x + 2\). Hva er riktig modell?

Regresjon gir \(f(x) = 2{,}5x + 10\) for antall besøkende per dag, der \(x\) er antall uker siden åpning. Hva er prognosen for uke \(12\)?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Programmet bruker en regresjonsmodell. Hva blir utskriften?

a, b = 3.0, 2.0
for x in [1, 5, 10]:
    print(x, a * x + b)

Skriv det siste tallet i utskriften.

Utfordringer

Andregradsregresjon gir \(f(x) = -2x^2 + 8x\). Hva er det høyeste punktet på grafen, som \(y\)-verdi?

Modellen er \(f(x) = 2x + 0{,}8\). For hvilken \(x\) er \(f(x) = 20{,}8\)?

Forklar hvorfor regresjonslinja ikke går gjennom alle målepunktene.

Oppsummering

Lineær modell

\[ f(x) = ax + b \]

Andregradsmodell

\[ f(x) = ax^2 + bx + c \]

Eksponentiell modell

\[ f(x) = a \cdot b^x \]

Avvik

\[ \text{måling} - \text{modell} \]

  • Regresjon finner den funksjonen som passer best med målepunktene.
  • Python: np.polyfit(x, y, 1) gir \(a\) og \(b\) for en linje.
  • Les \(a\) og \(b\) i riktig rekkefølge, og tolk dem med enhet.

6.2.2 Velge regresjonsmodell

Du har målinger av en bakteriekultur: \(10, 21, 38, 82, 160, 330\) i timene \(0\) til \(5\). Du kan legge en rett linje, en parabel eller en eksponentialfunksjon gjennom dem. Alle gir et resultat, men ikke alle er like gode. I dette delkapittelet lærer du å velge mellom modellene, ved å se på dataene, på hvor godt modellen passer, og på om den gir fornuftige svar.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • velge type modell ut fra hvordan dataene ser ut,
  • regne ut avvik mellom målinger og en modell,
  • tolke forklaringsgraden \(R^2\),
  • vurdere om en modell gir rimelige svar, også utenfor målingene,
  • lese enkel Python-kode som regner ut avvik.

Se på dataene

Før vi velger modell, ser vi på dataene. Ligger punktene omtrent langs en rett linje, er lineær modell naturlig. Krummer de og stiger stadig raskere, kan en eksponentiell eller andregradsmodell passe. Ser vi at verdien ganges med omtrent samme tall hver gang, tyder det på eksponentiell vekst.

I bakteriedataene dobles verdien omtrent hver time: \(10, 21, 38, 82, 160, 330\). Det tyder på en eksponentiell modell med vekstfaktor omtrent \(2\).

Hvor godt passer modellen?

Vi regner ut avviket mellom hver måling og modellen. Ligger avvikene nær \(0\), passer modellen godt. Verktøyene gir ofte også et tall \(R^2\), forklaringsgraden. Det er et tall mellom \(0\) og \(1\): Jo nærmere \(1\), desto bedre passer modellen med dataene vi har.

Målingene for \(x = 0, 1, \ldots, 5\) er \(10, 21, 38, 82, 160, 330\). Modellen er \(f(x) = 10 \cdot 2^x\). Finn avvikene (måling minus modell).

Regn ut modellverdiene \(10, 20, 40, \ldots\), og trekk dem fra målingene.

Modellverdiene er \(10, 20, 40, 80, 160, 320\). Avvikene er \(0, 1, -2, 2, 0, 10\). De er små i forhold til målingene, så modellen passer godt.

I et regneark eller i Python får vi \(R^2\) for hver modelltype. For bakteriedataene er \(R^2 \approx 0{,}81\) for en rett linje, \(0{,}98\) for en parabel og \(0{,}9995\) for en eksponentialfunksjon. Den eksponentielle modellen passer best.

Velge modell

En høy \(R^2\) er ikke nok. Vi må også spørre om modellen gir rimelige svar.

Den lineære modellen for bakteriedataene er omtrent \(f(x) = 58{,}9x - 40{,}4\). Hva sier den om \(f(0)\)? Er det rimelig?

Sett \(x = 0\) inn. Hva ble målt ved \(x = 0\)?

\(f(0) = -40{,}4\). Det betyr et negativt antall bakterier ved start, og det er urimelig. Vi målte \(10\) bakterier. Den lineære modellen passer dårlig, både i tall (\(R^2 = 0{,}81\)) og i betydning.

NoteSlik velger du modell
  1. Se på dataene: Hva slags form har de?
  2. Sjekk hvor godt modellen passer: små avvik og \(R^2\) nær \(1\).
  3. Test om modellen gir rimelige svar, også for \(x = 0\) og for verdier utenfor målingene.
  4. Velg den modellen som passer med situasjonen, ikke bare den med høyest \(R^2\).

Vi kan lage en tabell med avvikene i Python.

Hva skriver programmet ut?

y = [10, 21, 38, 82, 160, 330]
for x in range(6):
    print(x, y[x] - 10 * 2**x)

Programmet regner ut målingen minus modellen \(10 \cdot 2^x\).

y = [10, 21, 38, 82, 160, 330]
for x in range(6):
    print(x, y[x] - 10 * 2**x)
0 0
1 1
2 -2
3 2
4 0
5 10

Avvikene er små, og størst for \(x = 5\) med \(10\).

AdvarselVanlige feil
  • Velge modell bare ut fra \(R^2\), uten å sjekke om den gir rimelige svar.
  • Tro at \(R^2\) nær \(1\) betyr at modellen er sann. Den sier bare hvor godt den passer med dataene vi har.
  • Bruke en høy grad på polynomet bare for å treffe alle punktene.
  • Bruke en lineær modell på data som tydelig krummer.
  • Glemme å sjekke hva modellen sier om \(x = 0\) og om verdier utenfor målingene.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Hvilken modelltype passer best?

\(y\) øker med omtrent \(5\) for hver \(x\).
\(y\) ganges med omtrent \(1{,}5\) for hver \(x\).
\(y\) øker først raskt og synker så igjen, som en bue.

For bakteriedataene er \(R^2\) lik \(0{,}81\) for en rett linje, \(0{,}98\) for en parabel og \(0{,}9995\) for en eksponentialfunksjon. Hvilken modell passer best med dataene?

Modellen er \(f(x) = 10 \cdot 2^x\). Målingen for \(x = 3\) er \(82\). Hva er avviket (måling minus modell)?

Nivå 2

Modellen er \(f(x) = 10 \cdot 2^x\), og målingene for \(x = 0, 1, 2, 3, 4, 5\) er \(10, 21, 38, 82, 160, 330\).

Hva er avviket for \(x = 2\)?
Hva er det største avviket, regnet uten fortegn?

Den lineære modellen \(f(x) = 58{,}9x - 40{,}4\) passer dårlig med bakteriedataene. Hvorfor er \(f(0) = -40{,}4\) urimelig?

Den eksponentielle modellen er \(f(x) = 10 \cdot 2^x\). Hva sier den for \(x = 6\)?

To modeller har \(R^2 = 0{,}98\) og \(R^2 = 0{,}99\). Hva mer bør du se på før du velger?

Lise sier at siden \(R^2\) er nær \(1\), er modellen sann for alle \(x\). Hva er galt?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften når programmet under kjøres? Skriv det siste tallet.

y = [10, 21, 38, 82, 160, 330]
for x in range(6):
    print(x, y[x] - 10 * 2**x)
Utfordringer

For \(x = 6\) gir den lineære modellen omtrent \(313\), og den eksponentielle gir \(640\). Hvilken er mest sannsynlig riktig for bakteriekulturen, hvis veksten fortsetter?

Forklar hvorfor vi bør se på (plotte) dataene før vi velger type regresjon.

Oppsummering

Avvik

\[ \text{måling} - \text{modell} \]

Forklaringsgrad

\[ 0 \leq R^2 \leq 1 \]

  • Velg type ut fra formen på dataene.
  • \(R^2\) nær \(1\) betyr at modellen passer godt med målingene.
  • Sjekk at modellen gir rimelige svar, også utenfor målingene.

6.3 Figurtall og mønstre

Noen modeller finner vi ikke ved å måle, men ved å se et mønster i tall. Seksjonen viser hvordan vi finner formelen bak et mønster.

6.3.1 Figurtall

Du legger fyrstikker i en rad av kvadrater. Ett kvadrat tar \(4\) fyrstikker. To kvadrater etter hverandre tar \(7\), og tre tar \(10\). Hvor mange trengs til \(10\) kvadrater? Du kan tegne alle, men det er raskere å finne mønsteret: Hvert nytt kvadrat legger til \(3\) fyrstikker. I dette delkapittelet lærer du å finne en formel for slike mønstre og å bruke den.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • finne mønsteret i en tallrekke,
  • skrive en formel for tall nummer \(n\) i rekka,
  • kjenne igjen kvadrattall og triangeltall,
  • bruke formelen til å finne tall langt ute i rekka,
  • lese enkel Python-kode som sjekker en formel.

Finne mønsteret

Vi ser på differansen mellom tallene. Er den den samme hver gang, er rekka lineær.

Figur \(1\) har \(4\) fyrstikker, figur \(2\) har \(7\) og figur \(3\) har \(10\). Finn en formel for antall fyrstikker i figur \(n\), og regn ut figur \(10\).

Hvor mange fyrstikker kommer til for hver figur? Hva er startverdien?

Hvert nye kvadrat gir \(3\) fyrstikker til, så differansen er \(3\). Formelen er \(3n + c\). For \(n = 1\) er \(3 + c = 4\), så \(c = 1\).

Formelen er \(3n + 1\). For figur \(10\): \(3 \cdot 10 + 1 = 31\) fyrstikker.

Kvadrat- og triangeltall

Noen mønstre er kjente. Kvadrattallene er \(1, 4, 9, 16, \ldots\), altså \(n^2\). Triangeltallene er \(1, 3, 6, 10, \ldots\), som vi får ved å legge til \(2, 3, 4, \ldots\) for hver gang. Formelen for triangeltall nummer \(n\) er

\[ \frac{n(n + 1)}{2}. \]

Den kan vi forstå slik: To like triangler med \(n\) prikker i den lengste raden passer sammen til et rektangel med \(n\) rader og \(n + 1\) prikker i hver. Rektangelet har \(n(n + 1)\) prikker, og hver triangel er halvparten.

Fire triangler av prikker med 1, 3, 6 og 10 prikker, altså de fire første triangeltallene.

Hva er triangeltall nummer \(20\)?

Bruk formelen \(\dfrac{n(n + 1)}{2}\).

\(\dfrac{20 \cdot 21}{2} = \dfrac{420}{2} = 210\).

Sjekke formelen

Vi kan sjekke en formel ved å regne ut de første tallene og sammenlikne.

Hva skriver programmet ut? Operatoren // gir et helt tall ved deling.

for n in range(1, 6):
    print(n, 3 * n + 1, n * (n + 1) // 2)

Andre kolonne er fyrstikkformelen, og tredje kolonne er triangeltallene.

for n in range(1, 6):
    print(n, 3 * n + 1, n * (n + 1) // 2)
1 4 1
2 7 3
3 10 6
4 13 10
5 16 15

Fyrstikkene er \(4, 7, 10, 13, 16\), og triangeltallene er \(1, 3, 6, 10, 15\).

AdvarselVanlige feil
  • Gjette en formel ut fra de to første tallene uten å sjekke de neste.
  • Glemme startverdien: Differansen er \(3\), men formelen er \(3n + 1\), ikke \(3n\).
  • Blande tall nummer \(n\) med verdien av tallet. Formelen gir tallet på plass \(n\).
  • Regne ut \(n(n + 1)/2\) som \(n \cdot n + 1/2\). Bruk parentes.
  • Tro at alle mønstre er lineære. Er differansen ikke konstant, kan det være en andregradsformel.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Tallrekka er \(5, 8, 11, 14, \ldots\)

Finn en formel for tall nummer \(n\).
Hva er tall nummer \(10\)?

Hva er kvadrattall nummer \(7\)?

Hva er triangeltall nummer \(6\), når formelen er \(\dfrac{n(n + 1)}{2}\)?

Nivå 2

Figur \(n\) har \(3n + 1\) fyrstikker.

Hvor mange fyrstikker har figur \(15\)?
Hvilken figur har \(100\) fyrstikker?

Tallrekka er \(2, 6, 12, 20, 30, \ldots\) Formelen er \(n(n + 1)\). Hva er tall nummer \(8\)?

Tallrekka er \(1, 4, 7, 10, \ldots\)

Finn en formel for tall nummer \(n\).
Hva er tall nummer \(20\)?

Ola ser tallrekka \(5, 9, 13, \ldots\) og gjetter at formelen er \(5n\). Hva er riktig formel? Hva er tall nummer \(4\)?

Figur \(n\) har \(n^2 + 2n\) brikker. Hva er figur \(6\)?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften når programmet under kjøres? Skriv det siste tallet.

for n in range(1, 6):
    print(n, n * (n + 1) // 2)
Utfordringer

Hva er \(1 + 2 + 3 + \cdots + 100\)?

I en gruppe på \(10\) personer hilser alle på alle én gang. Hvor mange håndhilsninger er det?

Forklar hvorfor triangeltall nummer \(n\) er \(\dfrac{n(n + 1)}{2}\).

Oppsummering

Lineært mønster

\[ a \cdot n + c, \quad a = \text{differansen} \]

Kvadrattall

\[ n^2 \]

Triangeltall

\[ \frac{n(n + 1)}{2} \]

  • Finn differansen mellom tallene. Er den konstant, er mønsteret lineært.
  • Sjekk formelen mot flere av de første tallene.
  • Bruk parentes: \(n(n + 1)/2\), ikke \(n \cdot n + 1/2\).

6.4 Modellering i praksis

Nå setter vi alt sammen. Seksjonen viser hele modelleringsprosessen fra problem til svar, og hvordan du planlegger og presenterer et selvstendig modelleringsarbeid.

6.4.1 Modelleringsprosessen

Du bruker bussen til skolen og betaler \(900\ \text{kr}\) i måneden. En elsykkel koster \(18\,000\ \text{kr}\), og vedlikeholdet er omtrent \(150\ \text{kr}\) i måneden. Når lønner det seg å kjøpe sykkelen? Det er en slags oppgave du må løse ved å lage en modell: Du må bestemme hva som skal med, sette opp funksjoner, regne, og så vurdere svaret. I dette delkapittelet går vi gjennom hele prosessen.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • beskrive stegene i en modelleringsprosess,
  • gå fra et praktisk problem til en modell og et svar,
  • si hvilke premisser svaret bygger på, og hvordan svaret endres hvis de endres,
  • vurdere og presentere resultatet,
  • lese enkel Python-kode som sammenlikner to alternativer.

Stegene

NoteModelleringsprosessen
  1. Forstå problemet. Hva vil du finne ut? Hvilke opplysninger har du?
  2. Velg variabler og premisser. Hva er viktig, og hva forenkler du bort?
  3. Lag modellen. Skriv funksjoner eller formler.
  4. Løs og regn ut. Finn svaret, for eksempel et skjæringspunkt.
  5. Tolk og vurder. Er svaret rimelig? Hva avhenger det av?
  6. Presenter. Skriv svaret med premisser, resultat og begrensninger.

Busskortet koster \(900\ \text{kr}\) i måneden. Elsykkelen koster \(18\,000\ \text{kr}\) og \(150\ \text{kr}\) i måneden i vedlikehold. Etter hvor mange måneder lønner sykkelen seg? Gå gjennom stegene.

Sett opp en funksjon for hver løsning, og finn skjæringspunktet.

1. Forstå: Vi vil finne når det totalt er billigere å bruke sykkel enn buss.

2. Premisser: Du bruker sykkelen i stedet for bussen hele tiden. Sykkelen har ingen salgsverdi, og vi ser bort fra renter og tyveri.

3. Modell: Med \(x\) måneder er kostnaden med sykkel \(S(x) = 18\,000 + 150x\), og med buss \(B(x) = 900x\).

4. Løs: \(18\,000 + 150x = 900x\) gir \(750x = 18\,000\), så \(x = 24\). Etter \(24\) måneder koster begge \(900 \cdot 24 = 21\,600\ \text{kr}\).

5. Vurder: For mer enn \(24\) måneder er sykkelen billigst. Men modellen ser bort fra salgsverdi, og antar at du faktisk bruker sykkelen i stedet for bussen.

6. Presenter: «Under de gitte antakelsene lønner sykkelen seg etter \(24\) måneder, altså to år.»

Endre premissene

Et godt svar sier hva som skjer hvis premissene endres.

Anta at du kan selge sykkelen for \(6\,000\ \text{kr}\) etter \(24\) måneder. Hva er kostnaden med sykkel etter \(24\) måneder nå? Hva er forskjellen til bussen?

Trekk salgsverdien fra kostnaden.

Kostnaden med sykkel er \(S(24) - 6\,000 = 21\,600 - 6\,000 = 15\,600\ \text{kr}\). Bussen koster \(21\,600\ \text{kr}\). Sykkelen er \(6\,000\ \text{kr}\) billigere, så den lønner seg enda tidligere.

Vi kan sammenlikne alternativene i en tabell.

Hva skriver programmet ut?

for x in [12, 24, 36]:
    print(x, 18000 + 150 * x, 900 * x)

Andre kolonne er kostnaden med sykkel, og tredje kolonne er kostnaden med buss.

for x in [12, 24, 36]:
    print(x, 18000 + 150 * x, 900 * x)
12 19800 10800
24 21600 21600
36 23400 32400

Etter \(12\) måneder er bussen billigst, etter \(24\) er de like, og etter \(36\) er sykkelen billigst.

AdvarselVanlige feil
  • Hoppe rett til regningen uten å si hva som er antatt.
  • Glemme å vurdere om svaret er rimelig, eller å si hva det avhenger av.
  • Ta med for mye i modellen, slik at den blir uoversiktlig, eller for lite, slik at den ikke passer.
  • Svare bare med et tall, uten setning og premisser.
  • Ikke teste hva som skjer når et premiss endres.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Hva er det første steget i en modelleringsprosess?

Kostnaden med sykkel er \(S(x) = 18\,000 + 150x\), og med buss er den \(B(x) = 900x\).

Etter hvor mange måneder koster de like mye?
Hva koster begge da?

Bruk modellen fra forrige oppgave. Hvilket alternativ er billigst etter \(36\) måneder?

Nivå 2

Egen bil koster \(3\,500\ \text{kr}\) i måneden pluss \(2\ \text{kr}\) per kilometer. Delebil koster \(600\ \text{kr}\) i måneden pluss \(7\ \text{kr}\) per kilometer. La \(x\) være antall kilometer per måned.

Ved hvor mange kilometer koster de like mye?
Hva koster det da?
Hvilket alternativ er billigst for \(300\ \text{km}\)?

Sykkelen kan selges for \(6\,000\ \text{kr}\) etter \(24\) måneder.

Hva er den samlede kostnaden med sykkel etter \(24\) måneder, med salget regnet inn?
Hvor mye billigere er det enn bussen, som koster \(21\,600\ \text{kr}\)?

Ola setter opp \(S(x) = 18\,000\) for sykkelen og \(B(x) = 900x\) for bussen. Hva har han glemt?

Modellen sier at sykkelen og bussen koster det samme etter \(24\) måneder. Hva betyr det i praksis?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften når programmet under kjøres?

for x in [12, 24, 36]:
    print(x, 18000 + 150 * x, 900 * x)
Skriv det siste tallet i utskriften.
For hvilken \(x\) i listen koster de like mye?
Utfordringer

Busskortet blir dyrere og koster \(1\,000\ \text{kr}\) i måneden. Etter hvor mange hele måneder er sykkelen billigst?

Velg et valg du står overfor, for eksempel mellom to abonnement eller to måter å reise på. Gå gjennom stegene i modelleringsprosessen, og skriv kort hva du gjør i hvert steg.

Forklar hvorfor det er lurt å teste hva som skjer når et premiss endres.

Oppsummering

Modelleringsprosessen

\[ \text{forstå} \to \text{premisser} \to \text{modell} \to \text{løs} \to \text{vurder} \to \text{presenter} \]

  • Skriv alltid hva svaret bygger på, og hva som skjer hvis premissene endres.
  • Sammenlikne to alternativer med funksjoner og skjæringspunkt.
  • Vurder om svaret er rimelig, og presenter med setning og enhet.

6.4.2 Selvstendig arbeid

Til nå har du løst oppgaver som andre har laget. Nå skal du lage din egen. Du velger et tema fra samfunnet eller arbeidslivet, finner en problemstilling du kan svare på med matematikk, lager en modell og presenterer resultatet. Det er et selvstendig arbeid, og du bruker alt du har lært om funksjoner og modellering.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • velge et tema og stille en problemstilling som kan besvares med en modell,
  • planlegge og gjennomføre et modelleringsarbeid,
  • bruke funksjoner, regresjon og digitale verktøy der det passer,
  • vurdere modellen og presentere resultatet tydelig,
  • forklare og argumentere for valgene dine.

Velge tema og problemstilling

Et godt tema er noe du bryr deg om og kan finne tall om. En god problemstilling er et spørsmål, ikke bare et område, og den er avgrenset nok til at du kan svare. «Økonomi» er et tema. «Hvor mye må jeg spare i måneden for å ha råd til en bruktbil om to år?» er en problemstilling.

NoteEksempler på problemstillinger
  • Hvor mye koster det å eie en moped eller bil de neste fem årene, og hva er billigst?
  • Hvordan har prisen på strøm, drivstoff eller matvarer utviklet seg, og hva kan vi vente de neste årene?
  • Hvor mange kilowattimer bruker husholdningen din, og hva kan du spare ved å endre vaner?
  • Hvilket mobil- eller treningsabonnement lønner seg for deg, avhengig av hvor mye du bruker det?
  • Hvor mye vil et sparebeløp vokse over fem år med ulik rente?

Gjennomføre arbeidet

Følg stegene fra modelleringsprosessen. Skriv ned premissene dine, finn tall fra pålitelige kilder, sett opp en eller flere modeller og regn. Bruk regresjon hvis du har måledata, og sammenlikn gjerne to modeller. Test hva som skjer når du endrer et premiss.

Problemstilling: «Hvor mye må jeg spare per måned for å kunne kjøpe en bruktbil til \(60\,000\ \text{kr}\) om \(2\) år?»

Hva er premissene, og hvilken modell passer?

Premiss: Jeg sparer det samme beløpet hver måned og har \(0\) kr nå, og ingen rente. Modell: \(f(x) = a \cdot x\), der \(x\) er antall måneder og \(a\) er sparebeløpet. Etter \(24\) måneder skal \(24a = 60\,000\), så \(a = 2\,500\ \text{kr}\) per måned. Vurdering: Hvis jeg får rente, trenger jeg litt mindre. Hvis bilen blir dyrere, trenger jeg mer. Jeg tester med \(3\ \%\) rente og \(65\,000\ \text{kr}\) i pris.

Presentere resultatet

Presentasjonen eller rapporten skal gjøre det lett for andre å forstå hva du har gjort. Bruk gjerne de fem punktene fra 6.1.2: problem, premisser, modell, resultat og vurdering. Vis grafer eller tabeller, og forklar hvorfor du valgte den modellen du valgte.

NoteSjekkliste for rapporten
  • Har du en tydelig problemstilling?
  • Har du skrevet hva du har antatt?
  • Viser du hvordan modellen er laget, og hva bokstavene betyr?
  • Har du svart på problemstillingen med enhet og setning?
  • Har du vurdert om svaret er rimelig, og når modellen gjelder?
  • Har du testet minst ett annet premiss?
  • Har du oppgitt kildene til tallene?
AdvarselVanlige feil
  • Velge en problemstilling som er for stor, så du ikke rekker å svare.
  • Bruke tall uten å oppgi hvor de er fra.
  • Presentere regningen uten å forklare hva som er antatt.
  • Glemme å vurdere modellen og si hva som er usikkert.
  • Lage en rapport som bare er tall, uten tekst som forklarer hva de betyr.

Oppgaver

Disse oppgavene hjelper deg med å planlegge arbeidet.

Nivå 1

Hvilken er en god problemstilling for et modelleringsarbeid?

Hvilket punkt hører ikke hjemme i en rapport om et modelleringsarbeid?

Rapporten sier «Bensin koster \(21\ \text{kr}\) per liter.» Hva bør du gjøre?

Utfordringer

Velg en av problemstillingene i teorien, eller finn din egen. Gjennomfør et modelleringsarbeid, og lever en rapport eller en presentasjon etter sjekklisten.

Forbered en kort presentasjon (tre minutter) av modelleringsarbeidet ditt for klassen. Hva skal være med, og hva kan du utelate?

Oppsummering

Rapporten

\[ \text{problem, premisser, modell, resultat, vurdering, kilder} \]

  • Velg en problemstilling som er et spørsmål, og som du kan svare på.
  • Skriv hva du har antatt, og test et annet premiss.
  • Oppgi kilder, og presenter tydelig med enhet og setning.

6.5 Oppgaver

Klassen har \(24\) elever, og hver spiser \(3\) biter. En pizza har \(8\) biter. Hvor mange pizzaer trengs? Hvor mange trengs hvis alle spiser \(4\) biter?

Med \(3\) biter hver
Med \(4\) biter hver

Regresjon gir \(f(x) = 4{,}5x + 30\) for antall besøkende per dag, der \(x\) er antall uker. Hva er prognosen for uke \(10\)?

Dataene dobles omtrent hver uke: \(5, 11, 19, 41, 80\). Hvilken modelltype passer best?

Figur \(n\) har \(4n + 1\) prikker. Hvor mange prikker har figur \(12\)?

Alternativ A koster \(f(x) = 500 + 20x\), og alternativ B koster \(g(x) = 200 + 50x\). Ved hvilken \(x\) koster de like mye?

6.6 Oppsummering

Modeller og premisser

Presentere en modell

\[ \text{problem, premisser, modell, resultat, vurdering} \]

  • En modell er en forenkling. Svaret gjelder bare hvis premissene stemmer.
  • Vurder om svaret er rimelig, og når modellen gjelder.

Regresjon

Lineær

\[ f(x) = ax + b \]

Andregrad

\[ f(x) = ax^2 + bx + c \]

Eksponentiell

\[ f(x) = a \cdot b^x \]

Avvik

\[ \text{måling} - \text{modell} \]

  • Velg type ut fra formen på dataene, og sjekk avvik og \(R^2\).
  • Sjekk at modellen gir rimelige svar, også utenfor målingene.

Figurtall og modelleringsprosessen

Triangeltall

\[ \frac{n(n + 1)}{2} \]

Modelleringsprosessen

\[ \text{forstå} \to \text{premisser} \to \text{modell} \to \text{løs} \to \text{vurder} \to \text{presenter} \]

  • Finn mønsteret ved å se på differansen mellom tallene.
  • Test hva som skjer når et premiss endres.