for x in range(0, 6):
print(x, 150 * x + 300)0 300
1 450
2 600
3 750
4 900
5 1050
Prisen på et abonnement, hvor mye vann som er igjen i en tank og hvor mye du har spart: Alt dette er størrelser som avhenger av noe annet. I dette kapittelet ser vi på den enkleste og mest brukte typen sammenheng, der noe endrer seg like mye hver gang, en lineær funksjon. Vi lærer å lese, tegne og lage slike funksjoner, å finne ut når to tilbud koster like mye, og å bruke dem som modeller for virkeligheten.
Last ned oppgaveheftet for kapittel 2 (PDF): formelark, gjennomregnede eksempler og oppgaver med fasit, til arbeid uten PC.
Etter å ha arbeidet med kapittelet skal du kunne
Seksjonen har ett delkapittel. Vi starter med hva en funksjon er, og ser på den enkleste typen: lineære funksjoner, der verdien endrer seg like mye for hvert steg.
Et treningssenter tar \(300\ \text{kr}\) i innmelding og \(150\ \text{kr}\) i måneden. Etter \(0\) måneder har du betalt \(300\ \text{kr}\), etter \(1\) måned \(450\ \text{kr}\), etter \(2\) måneder \(600\ \text{kr}\) og etter \(3\) måneder \(750\ \text{kr}\). Hver gang det går en måned, øker beløpet med nøyaktig \(150\ \text{kr}\). Etter \(x\) måneder har du betalt \(150x + 300\) kroner. Slike sammenhenger, der noe øker eller minker like mye hver gang, finner vi overalt, og de kalles lineære funksjoner. I dette delkapittelet lærer du å skrive dem og å forstå hva tallene i dem betyr.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Treningssenteret gir oss en regel: Skriver vi inn antall måneder \(x\), får vi ut hva vi har betalt. For hvert antall måneder finnes det nøyaktig ett svar. En slik regel kalles en funksjon. Vi gir den gjerne et navn, for eksempel \(f\), og skriver regelen slik:
\[ f(x) = 150x + 300. \]
En funksjon er en regel som til hver verdi av \(x\) gir nøyaktig én verdi \(f(x)\). Uttrykket \(f(4)\) leses «\(f\) av \(4\)» og betyr verdien av funksjonen når \(x = 4\).
For å finne \(f(4)\) setter vi \(4\) inn der det står \(x\): \(f(4) = 150 \cdot 4 + 300 = 900\). Etter fire måneder har du altså betalt \(900\ \text{kr}\).
Treningssenteret har funksjonen \(f(x) = 150x + 300\), der \(x\) er antall måneder og \(f(x)\) er beløpet i kroner. Regn ut
I a) og b) setter du tallet inn for \(x\). I c) vet du verdien av \(f(x)\) og skal finne \(x\), så du må løse en likning.
Vi kan samle funksjonsverdiene i en verditabell. Python gjør det raskt for mange verdier av \(x\).
Skriv et program som skriver ut \(x\) og \(f(x) = 150x + 300\) for \(x = 0, 1, \ldots, 5\).
Bruk en for-løkke med range(0, 6), og regn ut 150 * x + 300 i hver runde.
Tabellen viser noe viktig: Hver gang \(x\) øker med \(1\), øker \(f(x)\) med \(150\). Det er ikke tilfeldig. Går vi fra \(x\) til \(x + 1\), endrer verdien seg med
\[ f(x + 1) - f(x) = \bigl(150(x + 1) + 300\bigr) - \bigl(150x + 300\bigr) = 150. \]
Funksjoner som endrer seg like mye for hver enhet \(x\), kalles lineære, fordi grafen er en rett linje.
En lineær funksjon kan skrives
\[ f(x) = ax + b. \]
Tallet \(a\) kalles stigningstallet, og tallet \(b\) kalles konstantleddet.
Konstantleddet \(b\) er verdien når \(x = 0\), altså startverdien: \(f(0) = a \cdot 0 + b = b\). Stigningstallet \(a\) forteller hvor mye \(f(x)\) endrer seg når \(x\) øker med \(1\).
I \(f(x) = ax + b\) er
Er \(a > 0\), øker funksjonen. Er \(a < 0\), minker den. Er \(a = 0\), er den konstant.
Husk alltid enhet når du tolker: I treningssenteret er \(a = 150\) kroner per måned, og \(b = 300\) kroner er innmeldingsavgiften.
Du leier en kajakk. Prisen er \(f(x) = 40x + 120\) kroner for \(x\) timer. Hva forteller tallene \(40\) og \(120\)?
Hva blir prisen når \(x = 0\)? Hvor mye øker prisen for hver time?
Stigningstallet er \(a = 40\): Prisen øker med \(40\ \text{kr}\) for hver time du leier kajakken.
Konstantleddet er \(b = 120\): Det er prisen for \(0\) timer, altså en fast avgift på \(120\ \text{kr}\) som du betaler uansett hvor lenge du leier.
En vanntank inneholder \(200\) liter. Den tappes med \(8\) liter i minuttet. Sett opp en funksjon for hvor mange liter det er i tanken etter \(x\) minutter. Hvor mange liter er det igjen etter \(10\) minutter, og når er tanken tom?
Startverdien er \(200\). Mengden synker, så stigningstallet er negativt.
Startverdien er \(b = 200\), og mengden synker med \(8\) liter i minuttet, så \(a = -8\):
\[ f(x) = -8x + 200. \]
Etter \(10\) minutter er \(f(10) = -8 \cdot 10 + 200 = 120\) liter igjen. Tanken er tom når \(f(x) = 0\): \(-8x + 200 = 0\) gir \(x = 25\). Tanken er tom etter \(25\) minutter.
En taxi koster \(60\ \text{kr}\) i startpris og \(20\ \text{kr}\) for hver kilometer. Sett opp en funksjon for prisen for \(x\) kilometer. Hva koster en tur på \(12\ \text{km}\)?
Hva er startverdien? Hva øker prisen med for hver kilometer?
Startprisen er konstantleddet, \(b = 60\), og \(20\ \text{kr}\) per kilometer er stigningstallet, \(a = 20\):
\[ f(x) = 20x + 60. \]
En tur på \(12\ \text{km}\) koster \(f(12) = 20 \cdot 12 + 60 = 300\ \text{kr}\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Funksjonen \(f\) er gitt ved \(f(x) = 3x + 2\). Regn ut
Finn
Avgjør om funksjonen øker, synker eller er konstant.
Du betaler \(f(x) = 150x + 300\) kroner etter \(x\) måneder.
Skriv funksjonsuttrykket.
Ola regner ut \(f(3)\) for \(f(x) = 4x + 10\) slik: \(f(3) = (4 + 10) \cdot 3 = 42\). Finn feilen, og regn ut riktig svar.
En ny datamaskin koster \(12\,000\ \text{kr}\) og faller \(1\,500\ \text{kr}\) i verdi hvert år. Verdien etter \(x\) år er \(g(x) = -1\,500x + 12\,000\).
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Tabellen viser verdier av en lineær funksjon \(f\).
| \(x\) | \(2\) | \(3\) | \(4\) |
|---|---|---|---|
| \(f(x)\) | \(11\) | \(15\) | \(19\) |
Finn funksjonsuttrykket.
Funksjonene \(f(x) = 2x + 3\) og \(g(x) = 2x - 1\) har samme stigningstall. Hva er \(f(x) - g(x)\) for en hvilken som helst \(x\)?
Forklar hvorfor stigningstallet \(a\) i \(f(x) = ax + b\) forteller hvor mye \(f(x)\) endrer seg når \(x\) øker med \(1\).
Lineær funksjon
\[ f(x) = ax + b \]
Konstantledd (startverdi)
\[ f(0) = b \]
Stigningstall
\[ f(x + 1) - f(x) = a \]
En graf viser en funksjon på en måte du kan se. Seksjonen viser hvordan du tegner grafen til en lineær funksjon, og hvordan du går motsatt vei: fra en graf, to punkter eller en tekst til funksjonsuttrykket.
Prøv selv: Merk av punktene \((0, 300)\) og \((4, 900)\) i et koordinatsystem, og trekk en rett linje gjennom dem. Du har nå tegnet grafen til treningssenterets funksjon \(f(x) = 150x + 300\) fra forrige delkapittel. For en lineær funksjon holder det med to punkter, fordi det bare finnes én rett linje gjennom to punkter. I dette delkapittelet lærer du å tegne slike grafer for hånd, å lese av hva grafen forteller, og å finne hvor den skjærer aksene.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
I et koordinatsystem er \(x\)-aksen vannrett og \(y\)-aksen loddrett. Et punkt skrives \((x, y)\): Først går du \(x\) langs \(x\)-aksen, så \(y\) opp eller ned. For en funksjon \(f\) er \(y = f(x)\), så punktene på grafen er \(\bigl(x, f(x)\bigr)\).
Ligger ikke alle punktene på en rett linje, har du regnet feil et sted.
Figuren viser grafen til \(f(x) = 2x + 1\) med punktene fra verditabellen.
Lag en verditabell for \(f(x) = 2x - 3\) med \(x = -1, 0, 1, 2, 3\), og tegn grafen.
Regn ut \(f(x)\) for hver \(x\), og merk av punktene.
Funksjonen er \(f(x) = 3x - 2\). Ligger punktene \((4, 10)\) og \((2, 5)\) på grafen?
Regn ut \(f(x)\) for \(x\)-verdien, og sammenlikn med \(y\)-verdien.
\(f(4) = 3 \cdot 4 - 2 = 10\). Det stemmer med \(y = 10\), så \((4, 10)\) ligger på grafen.
\(f(2) = 3 \cdot 2 - 2 = 4\), men \(y\)-verdien er \(5\). Punktet \((2, 5)\) ligger ikke på grafen.
Du kan tegne grafen uten verditabell. Konstantleddet \(b\) er verdien når \(x = 0\), så grafen går gjennom punktet \((0, b)\) på \(y\)-aksen. Stigningstallet \(a\) sier at når vi går \(1\) til høyre, går grafen \(a\) opp (eller ned, hvis \(a\) er negativ). Det kan vi tegne som en liten trekant, kalt stigningstrekanten.
Grafen til \(f(x) = ax + b\) er en rett linje som
Tegn grafen til \(g(x) = -2x + 6\) ved å bruke konstantleddet og stigningstallet.
Start i \((0, b)\). Hva skjer med \(y\) når du går ett steg til høyre og stigningstallet er negativt?
Finn hvor grafen til \(f(x) = 3x - 12\) skjærer aksene.
På \(y\)-aksen er \(x = 0\). På \(x\)-aksen er \(y = 0\).
Grafen skjærer \(y\)-aksen i \((0, b) = (0, -12)\).
Grafen skjærer \(x\)-aksen der \(f(x) = 0\). Vi løser likningen \(3x - 12 = 0\), som gir \(3x = 12\) og \(x = 4\). Grafen skjærer \(x\)-aksen i \((4, 0)\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Bruk gjerne rutepapir.
Funksjonen er \(f(x) = 2x - 3\). Finn
Hva er \(y\)-koordinaten der grafen skjærer \(y\)-aksen?
Funksjonen er \(f(x) = 2x + 5\). Ligger punktet på grafen?
Grafen til en lineær funksjon \(f\) går gjennom \((0, 3)\), og for hvert steg \(1\) til høyre går den \(2\) opp.
Finn \(x\)-koordinaten der grafen skjærer \(x\)-aksen.
Kari skal tegne grafen til \(f(x) = -2x + 6\). Hun starter i \((0, 6)\) og går ett steg til høyre og to opp. Hva er galt? Hva er \(y\)-koordinaten til punktet ett steg til høyre for \((0, 6)\) på grafen?
Et basseng inneholder \(50\) liter vann, og det fylles på med \(20\) liter i minuttet. Mengden etter \(x\) minutter er \(f(x) = 20x + 50\).
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Grafen til \(f(x) = -2x + 8\) skjærer \(y\)-aksen i punktet \(A\) og \(x\)-aksen i punktet \(B\). Origo er \(O\). Hvor stort er arealet av trekanten \(OAB\)?
Punktene \((0, 1)\), \((2, 5)\) og \((5, k)\) ligger på en rett linje. Hva er \(k\)?
Forklar hvorfor det holder med to punkter for å tegne en rett linje, men hvorfor det likevel er lurt å regne ut et tredje.
Skjæring med y-aksen
\[ (0, b) \]
Stigningstrekant
\[ \text{1 til høyre, } a \text{ opp} \]
Skjæring med x-aksen
\[ ax + b = 0 \]
Du ser en graf som starter i \((0, 2)\) og går gjennom \((4, 10)\). Hva er funksjonen? Fra forrige delkapittel vet du at grafen skjærer \(y\)-aksen i konstantleddet, så \(b = 2\). For å finne stigningstallet ser du hvor mye grafen stiger: Fra \(x = 0\) til \(x = 4\) går den fra \(2\) til \(10\), altså \(8\) opp på \(4\) til høyre. Det er \(2\) opp for hvert steg, så \(a = 2\), og funksjonen er \(f(x) = 2x + 2\). I dette delkapittelet gjør vi dette til en regel som virker for alle to punkter.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Stigningstallet er endringen i \(y\) for hver enhet \(x\). Kjenner vi to punkter \((x_1, y_1)\) og \((x_2, y_2)\) på linja, er endringen i \(y\) lik \(y_2 - y_1\), og den skjer over en avstand \(x_2 - x_1\) langs \(x\)-aksen. Endringen per enhet \(x\) får vi ved å dele.
Linja gjennom \((x_1, y_1)\) og \((x_2, y_2)\) har stigningstall
\[ a = \frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1}. \]
Konstantleddet \(b\) finner du ved å sette ett av punktene inn i \(y = ax + b\) og løse likningen.
Finn funksjonsuttrykket til linja gjennom \((1, 5)\) og \((4, 11)\).
Finn \(a\) først. Sett deretter ett av punktene inn i \(f(x) = ax + b\).
Stigningstallet er
\[ a = \frac{11 - 5}{4 - 1} = \frac{6}{3} = 2. \]
Så er \(f(x) = 2x + b\). Punktet \((1, 5)\) gir \(2 \cdot 1 + b = 5\), så \(b = 3\). Funksjonen er \(f(x) = 2x + 3\).
Kontroll: \(f(4) = 2 \cdot 4 + 3 = 11\). Det stemmer med det andre punktet.
Finn funksjonsuttrykket til linja gjennom \((0, 10)\) og \((5, 0)\).
Et av punktene ligger på \(y\)-aksen. Hva forteller det om \(b\)?
Punktet \((0, 10)\) ligger på \(y\)-aksen, så \(b = 10\). Stigningstallet er
\[ a = \frac{0 - 10}{5 - 0} = \frac{-10}{5} = -2. \]
Funksjonen er \(f(x) = -2x + 10\). Kontroll: \(f(5) = -2 \cdot 5 + 10 = 0\).
Et oljefat inneholdt \(500\) liter etter \(2\) timer og \(380\) liter etter \(6\) timer. Anta at olje tappes jevnt. Finn en funksjon for hvor mange liter det er igjen etter \(x\) timer, og tolk tallene.
Punktene er \((2, 500)\) og \((6, 380)\).
Stigningstallet er
\[ a = \frac{380 - 500}{6 - 2} = \frac{-120}{4} = -30. \]
Så er \(f(x) = -30x + b\). Punktet \((2, 500)\) gir \(-30 \cdot 2 + b = 500\), så \(b = 560\). Funksjonen er \(f(x) = -30x + 560\).
Tolkning: Det tappes \(30\) liter per time, og fatet inneholdt \(560\) liter til å begynne med. Kontroll: \(f(6) = -30 \cdot 6 + 560 = 380\).
Vi kan la Python gjøre samme utregning. Da er det lett å prøve med andre punkter.
Skriv et program som finner \(a\) og \(b\) for linja gjennom \((1, 5)\) og \((4, 11)\).
Bruk formelen \(a = \dfrac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1}\), og regn så ut \(b = y_1 - a x_1\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Finn stigningstallet til linja gjennom punktene.
Finn \(b\) når grafen til \(f\) går gjennom punktet.
En linje går gjennom \((0, 5)\) og \((2, 9)\). Hvilket funksjonsuttrykk er riktig?
Finn funksjonsuttrykket til linja gjennom punktene.
Et abonnement kostet \(250\ \text{kr}\) i alt etter \(2\) måneder og \(400\ \text{kr}\) etter \(5\) måneder. Anta at prisen øker jevnt.
Ola finner stigningstallet til linja gjennom \((1, 3)\) og \((3, 9)\) slik:
\[ a = \frac{3 - 1}{9 - 3} = \frac{1}{3}. \]
Hva er galt? Hva er riktig stigningstall?
Temperaturen i en ovn var \(20\ ^\circ\text{C}\) ved start og \(140\ ^\circ\text{C}\) etter \(4\) minutter. Anta at temperaturen stiger jevnt.
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Ligger de tre punktene på en rett linje?
Linja gjennom \((2, 5)\) og \((6, 13)\) skjærer \(y\)-aksen. Hva er \(y\)-koordinaten?
Forklar hvorfor vi får samme stigningstall uansett hvilke to punkter på en rett linje vi velger.
Stigningstall fra to punkter
\[ a = \frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1} \]
Konstantledd
\[ b = y_1 - a x_1 \]
Hva skjer når to ting endrer seg ulikt, og vi vil vite når de er like? Det er et skjæringspunkt. Seksjonen viser hvordan vi finner det, og bruker det til å velge det beste tilbudet.
Pia har \(1\,000\ \text{kr}\) og sparer \(200\ \text{kr}\) i måneden. Jonas har \(400\ \text{kr}\) og sparer \(300\ \text{kr}\) i måneden. Pia ligger først an, men Jonas sparer raskere. Etter hvor mange måneder har de like mye? Vi kan sette opp en funksjon for hver: \(f(x) = 200x + 1\,000\) for Pia og \(g(x) = 300x + 400\) for Jonas. Spørsmålet er da: For hvilken \(x\) er \(f(x) = g(x)\)? Det er der grafene skjærer hverandre. I dette delkapittelet lærer du å finne et slikt skjæringspunkt, både ved å lese av en graf og ved å regne.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Der to grafer krysser hverandre, har de samme \(x\) og samme \(y\). Der er funksjonsverdiene like.
Skjæringspunktet mellom grafene til \(f\) og \(g\) er punktet \((x, y)\) der \(f(x) = g(x)\). Verdien \(y\) er funksjonsverdien i dette punktet.
Vi kan lese skjæringspunktet av grafen, men det blir ofte unøyaktig. Regner vi det ut, får vi det riktig. Vi vet at funksjonsverdiene er like, så vi setter uttrykkene lik hverandre og løser likningen fra 1.2.2.
Skjæringspunktet er \((x, y)\).
Finn skjæringspunktet mellom grafene til \(f(x) = 2x + 1\) og \(g(x) = -x + 7\).
Sett \(2x + 1 = -x + 7\), og løs likningen.
\[ \begin{aligned} 2x + 1 &= -x + 7 \\ 3x &= 6 \\ x &= 2. \end{aligned} \]
Så er \(y = f(2) = 2 \cdot 2 + 1 = 5\). Skjæringspunktet er \((2, 5)\). Kontroll: \(g(2) = -2 + 7 = 5\).
Finn ut når Pia og Jonas har like mye, og hvor mye de da har.
Sett \(200x + 1\,000 = 300x + 400\).
\[ \begin{aligned} 200x + 1\,000 &= 300x + 400 \\ 600 &= 100x \\ x &= 6. \end{aligned} \]
Etter \(6\) måneder har de like mye. Da har de \(f(6) = 200 \cdot 6 + 1\,000 = 2\,200\ \text{kr}\) hver. Kontroll: \(g(6) = 300 \cdot 6 + 400 = 2\,200\).
Skjæringspunktet deler tallinja i to. Før \(x = 6\) har Pia mest, siden hun startet høyest. Etter \(x = 6\) har Jonas mest, fordi han sparer raskest. Vi kan sjekke ved å sette inn en verdi på hver side.
Hvem har mest etter \(3\) måneder, og hvem etter \(10\) måneder?
Regn ut \(f(x)\) og \(g(x)\) for begge verdiene av \(x\).
Etter \(3\) måneder: \(f(3) = 1\,600\) og \(g(3) = 1\,300\). Pia har mest.
Etter \(10\) måneder: \(f(10) = 3\,000\) og \(g(10) = 3\,400\). Jonas har mest.
Det passer med skjæringspunktet: Pia ligger over før \(x = 6\), og Jonas ligger over etter.
Har to linjer samme stigningstall, men ulikt konstantledd, er de parallelle, og de skjærer aldri hverandre. Funksjonene \(f(x) = 2x + 3\) og \(g(x) = 2x - 5\) endrer seg like fort, så avstanden mellom dem er alltid den samme. Likningen \(2x + 3 = 2x - 5\) gir \(3 = -5\), og det stemmer for ingen \(x\).
Vi kan også finne skjæringspunktet ved å la Python prøve alle heltall for \(x\).
Skriv et program som finner når Pia og Jonas har like mye, ved å prøve \(x = 0, 1, \ldots, 12\).
Bruk en for-løkke og en if-setning med ==.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
For hvilken \(x\) er \(f(x) = g(x)\)?
Finn skjæringspunktet mellom grafene til \(f(x) = 3x - 1\) og \(g(x) = x + 5\).
Funksjonene er \(f(x) = 2x + 4\) og \(g(x) = x + 6\). Er punktet skjæringspunktet mellom grafene?
Pia har \(f(x) = 200x + 1\,000\) kroner etter \(x\) måneder, og Jonas har \(g(x) = 300x + 400\).
Funksjonene er \(f(x) = 2x + 3\) og \(g(x) = 2x - 5\). Hvor mange skjæringspunkter har grafene?
Lise skal finne skjæringspunktet mellom \(f(x) = 3x + 2\) og \(g(x) = x + 10\). Hun skriver \(3x + 2 = x + 10\), så \(2x = 12\) og \(x = 6\). Finn feilen, og finn det riktige skjæringspunktet.
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Funksjonene er \(f(x) = 2x + 10\) og \(g(x) = 5x - 5\).
Grafene til \(f(x) = x + 5\) og \(h(x) = 3x + 1\) skjærer hverandre i et punkt. Linja \(g(x) = ax + 1\) skal gå gjennom dette punktet. Hva er \(a\)?
Forklar hvorfor vi løser likningen \(f(x) = g(x)\) for å finne skjæringspunktet.
Skjæringspunkt
\[ f(x) = g(x) \]
Parallelle linjer
\[ a_1 = a_2 \text{ og } b_1 \neq b_2 \]
Du skal leie en bil. Firma A tar \(500\ \text{kr}\) i fast pris pluss \(3\ \text{kr}\) per kilometer. Firma B tar \(200\ \text{kr}\) fast pluss \(5\ \text{kr}\) per kilometer. B har lavest startpris, men høyest pris per kilometer. Hvilket tilbud lønner seg? Svaret avhenger av hvor langt du kjører, og det er akkurat det vi kan finne ut med funksjoner og skjæringspunkter. Samtidig må vi tenke på hva vi egentlig vet om situasjonen, for svaret er bare så godt som antakelsene våre.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Hvert tilbud blir en lineær funksjon: Den faste prisen er konstantleddet, og prisen per enhet er stigningstallet.
Firma A har \(f(x) = 3x + 500\) kroner for \(x\) kilometer, og firma B har \(g(x) = 5x + 200\). Når koster de like mye? Hvilket er billigst for \(100\ \text{km}\) og for \(200\ \text{km}\)?
Sett \(3x + 500 = 5x + 200\). Regn så ut begge prisene for \(100\) og \(200\) kilometer.
\[ \begin{aligned} 3x + 500 &= 5x + 200 \\ 300 &= 2x \\ x &= 150. \end{aligned} \]
Ved \(150\ \text{km}\) koster begge \(f(150) = 3 \cdot 150 + 500 = 950\ \text{kr}\).
For \(100\ \text{km}\) koster A \(800\ \text{kr}\) og B \(700\ \text{kr}\), så B er billigst. For \(200\ \text{km}\) koster A \(1\,100\ \text{kr}\) og B \(1\,200\ \text{kr}\), så A er billigst.
Konklusjon: B lønner seg hvis du kjører under \(150\ \text{km}\), og A lønner seg hvis du kjører mer. Ved akkurat \(150\ \text{km}\) koster de like mye.
Vi kan også sette opp en tabell i Python og se prisene ved siden av hverandre.
Skriv et program som skriver ut kilometer, pris hos A og pris hos B for \(100, 125, \ldots, 200\) kilometer.
range(100, 201, 25) gir \(100, 125, \ldots, 200\).
Konklusjonen over bygger på en antakelse: Vi vet hvor langt vi skal kjøre. Hvis vi ikke vet det, kan vi ikke si hvilket tilbud som lønner seg. Slike antakelser kalles premisser. Når et premiss endres, kan konklusjonen endres.
Abonnement A koster \(299\ \text{kr}\) i måneden, uansett forbruk. Abonnement B koster \(149\ \text{kr}\) pluss \(20\ \text{kr}\) for hver GB. Hva lønner seg hvis du bruker \(6\ \text{GB}\)? Hva om du bruker \(9\ \text{GB}\)?
Sett opp \(f(x) = 299\) og \(g(x) = 20x + 149\), og regn ut for \(6\) og \(9\).
For \(6\ \text{GB}\): A koster \(299\ \text{kr}\), og B koster \(20 \cdot 6 + 149 = 269\ \text{kr}\). B er billigst.
For \(9\ \text{GB}\): A koster fortsatt \(299\ \text{kr}\), og B koster \(20 \cdot 9 + 149 = 329\ \text{kr}\). A er billigst.
Prisene er like når \(20x + 149 = 299\), altså \(x = 7{,}5\) GB. Er forbruket under \(7{,}5\ \text{GB}\), lønner B seg, og er det over, lønner A seg. Konklusjonen avhenger altså av hvor mye du bruker. Prisen er heller ikke alt: Du kan også ha behov for å vite hva som skjer om du bruker mer enn du tror.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Taxi A tar \(50\ \text{kr}\) i startpris og \(15\ \text{kr}\) per kilometer. Taxi B tar \(20\ \text{kr}\) i startpris og \(18\ \text{kr}\) per kilometer. Skriv funksjonsuttrykket for prisen for \(x\) kilometer.
Bruk taxi A, \(f(x) = 15x + 50\), og taxi B, \(g(x) = 18x + 20\), fra forrige oppgave. Du skal kjøre \(8\ \text{km}\).
Taxi A koster \(f(x) = 15x + 50\), og taxi B koster \(g(x) = 18x + 20\).
Senter A tar \(400\ \text{kr}\) per måned og ingen innmelding. Senter B tar \(1\,200\ \text{kr}\) i innmelding og \(250\ \text{kr}\) per måned. Etter \(x\) måneder er prisen \(f(x) = 400x\) hos A og \(g(x) = 250x + 1\,200\) hos B.
Abonnement A koster \(299\ \text{kr}\) i måneden. Abonnement B koster \(149\ \text{kr}\) pluss \(20\ \text{kr}\) per GB, \(g(x) = 20x + 149\).
Firma A koster \(f(x) = 3x + 500\) og firma B koster \(g(x) = 5x + 200\). Du skal kjøre \(220\ \text{km}\).
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Tilbud A koster \(f(x) = 5x + 200\) og tilbud B koster \(g(x) = 8x + 80\), der \(x\) er antall timer.
Jobb A gir \(25\,000\ \text{kr}\) i måneden pluss \(100\ \text{kr}\) for hver solgte enhet. Jobb B gir \(30\,000\ \text{kr}\) pluss \(50\ \text{kr}\) per enhet.
Forklar hvordan hvor langt du regner med å kjøre, kan avgjøre hvilket leiebiltilbud som lønner seg. Bruk firma A, \(f(x) = 3x + 500\), og firma B, \(g(x) = 5x + 200\).
Tilbud som funksjon
\[ \text{pris} = \text{pris per enhet} \cdot x + \text{fast pris} \]
Like dyre
\[ f(x) = g(x) \]
En modell bruker matematikk til å beskrive virkeligheten. Seksjonen viser hvordan vi lager en lineær modell fra data, hvor godt den passer, og når vi kan stole på den.
En skole hadde \(400\) elever i 2019 og \(440\) elever i 2023. Hvor mange elever blir det i 2030? Vi vet ikke, men vi kan lage en modell: Hvis antallet øker jevnt, øker det med \(40\) elever på \(4\) år, altså \(10\) elever per år. Da kan vi regne ut en prognose. Modellen er en forenkling av virkeligheten, og vi må tenke over hvor langt vi kan stole på den. I dette delkapittelet lærer du å lage lineære modeller, vurdere hvor godt de passer, og si når de gjelder.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Vi må velge hva \(x\) skal være. Setter vi \(x = 0\) til 2019, får vi \(x\) som antall år etter 2019, og punktene \((0, 400)\) og \((4, 440)\). Da er \(b = 400\) og \(a = \dfrac{440 - 400}{4 - 0} = 10\).
Elevtallet var \(400\) i 2019 og \(440\) i 2023. La \(x\) være antall år etter 2019. Lag en lineær modell, og bruk den til å finne elevtallet i 2026 og når det blir \(500\).
Punktene er \((0, 400)\) og \((4, 440)\). Finn \(a\) og \(b\).
Stigningstallet er \(a = \dfrac{440 - 400}{4 - 0} = 10\), og konstantleddet er \(b = 400\). Modellen er
\[ f(x) = 10x + 400. \]
Tolkning: Elevtallet øker med \(10\) elever per år, og det var \(400\) elever i 2019.
I 2026 er \(x = 7\), så \(f(7) = 10 \cdot 7 + 400 = 470\) elever.
Elevtallet er \(500\) når \(10x + 400 = 500\), altså \(x = 10\). Det er i 2029.
Virkeligheten er sjelden perfekt rett. Skolen hadde kanskje \(400\), \(412\), \(419\), \(431\) og \(440\) elever i årene \(2019\) til \(2023\). Modellen gir \(400\), \(410\), \(420\), \(430\) og \(440\). Forskjellen mellom målt verdi og modellverdi kalles avviket.
Små avvik betyr at modellen passer godt. Er avvikene store, eller går de bare én vei, kan en rett linje være en dårlig modell.
Elevtallene var \(400, 412, 419, 431, 440\) for \(x = 0, \ldots, 4\). Modellen er \(f(x) = 10x + 400\). Skriv et program som skriver ut \(x\), målt verdi, modellverdi og avvik (målt minus modell).
Lagre målingene i en liste, og bruk data[x] i løkka.
En modell passer bare så lenge antakelsene holder. Elevtallet kan neppe øke med \(10\) per år i hundre år. Et område for \(x\) der modellen gir fornuftige svar, kalles gyldighetsområdet. Å bruke modellen innenfor datapunktene kalles interpolasjon, og det er trygt. Å bruke den langt utenfor, kalles ekstrapolasjon, og det er usikkert.
Funksjonen \(f(x) = -8x + 200\) gir antall liter i en tank etter \(x\) minutter. Når er tanken tom, og hva er gyldighetsområdet? Hva blir \(f(30)\)?
En tank kan ikke inneholde negative liter.
Tanken er tom når \(-8x + 200 = 0\), altså \(x = 25\). Modellen gjelder for \(0 \leq x \leq 25\).
Utenfor dette området gir modellen urimelige svar: \(f(30) = -8 \cdot 30 + 200 = -40\) liter, og en tank kan ikke inneholde negative liter.
Et barn er \(100\ \text{cm}\) høyt som \(4\)-åring og vokser \(6\ \text{cm}\) per år. Modellen er \(h(x) = 6x + 76\), der \(x\) er alderen i år. Hva sier modellen at høyden er som \(40\)-åring? Hva er gyldighetsområdet?
Regn ut \(h(40)\). Er svaret rimelig?
\(h(40) = 6 \cdot 40 + 76 = 316\ \text{cm}\). Det er urimelig. Barn vokser ikke jevnt hele livet, så modellen gjelder bare for en kort periode, for eksempel fra \(3\) til \(10\) år. Å bruke den for en voksen er ekstrapolasjon langt utenfor dataene.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Antall følgere på en konto er \(f(x) = 12x + 50\) etter \(x\) uker.
Et museum hadde \(3\,000\) besøkende i 2020 og \(5\,000\) i 2024. La \(x\) være antall år etter 2020.
Antall liter i en tank er \(f(x) = -8x + 200\) etter \(x\) minutter.
Snødybden er \(120\ \text{cm}\), og den smelter \(4\ \text{cm}\) per dag. Modellen er \(f(x) = -4x + 120\) etter \(x\) dager.
En skole hadde \(200\) elever i 2018 og \(240\) i 2022. Modellen er \(f(x) = 10x + 200\), der \(x\) er antall år etter 2018.
Høyden til en plante er \(f(x) = 2x + 10\) centimeter etter \(x\) uker. Lars regner ut at planten er \(110\ \text{cm}\) høy etter \(50\) uker, og sier at modellen derfor er god. Hva er galt?
En modell er \(f(x) = 10x + 50\). Målingene for \(x = 0, 1, 2, 3\) er \(50, 61, 69, 82\).
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
En kommune hadde \(12\,000\) innbyggere i 2015 og \(13\,000\) i 2025. Anta lineær vekst, og la \(x\) være antall år etter 2015.
Modell A er \(f(x) = 10x + 400\), og modell B er \(g(x) = 15x + 380\). Begge beskriver elevtallet etter \(x\) år, men de gir ulike prognoser. Når gir de samme verdi?
Gi et eksempel på en lineær modell som ikke kan gjelde for alle \(x\), og forklar hvorfor.
Lineær modell
\[ f(x) = ax + b \]
Avvik
\[ \text{målt} - \text{modell} \]
Prisen for å leie en kajakk er \(f(x) = 40x + 120\) kroner for \(x\) timer.
En linje går gjennom \((2, 7)\) og \((5, 16)\).
Jonas har \(2\,000\ \text{kr}\) og bruker \(150\ \text{kr}\) i uka, så han har \(f(x) = -150x + 2\,000\) kroner etter \(x\) uker. Sara har \(500\ \text{kr}\) og sparer \(100\ \text{kr}\) i uka, så hun har \(g(x) = 100x + 500\).
Et lys er \(30\ \text{cm}\) høyt og brenner ned \(2\ \text{cm}\) i timen. Høyden etter \(x\) timer er \(h(x) = -2x + 30\).
Lise sier at grafen til \(f(x) = 3x - 6\) skjærer \(x\)-aksen i \(x = -6\). Hva er riktig \(x\)-verdi?
Lineær funksjon
\[ f(x) = ax + b \]
Konstantledd (startverdi)
\[ f(0) = b \]
Skjæring med y-aksen
\[ (0, b) \]
Skjæring med x-aksen
\[ ax + b = 0 \]
Stigningstall fra to punkter
\[ a = \frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1} \]
Konstantledd
\[ b = y_1 - a x_1 \]
Skjæringspunkt
\[ f(x) = g(x) \]
Tilbud
\[ \text{pris} = \text{pris per enhet} \cdot x + \text{fast pris} \]
Avvik
\[ \text{målt} - \text{modell} \]