Skip to main content

3  Brøk, forhold og prosent

Rabatt i butikken, blandingsforholdet på saftflaska, målestokken på turkartet og renten i banken: Alt dette er brøk, forhold og prosent i ulike forkledninger. I dette kapittelet ser vi hvordan de henger sammen. Vi starter med brøk og regning med brøk, går videre til forhold og målestokk, og bruker prosent og vekstfaktor til å regne med endringer, også når de skjer flere ganger etter hverandre.

Last ned oppgaveheftet for kapittel 3 (PDF): formelark, gjennomregnede eksempler og oppgaver med fasit, til arbeid uten PC.

Læringsmål

Etter å ha arbeidet med kapittelet skal du kunne

  • regne med brøk og skrive brøk som desimaltall og prosent,
  • bruke forhold og målestokk i praktiske situasjoner,
  • regne ut prosent, prosentandel og prosentvis endring,
  • skille mellom prosent og prosentpoeng, og regne med promille,
  • bruke vekstfaktor ved én eller flere endringer, også ved rente på rente.

3.1 Brøk, faktorisering og forkorting

Brøk er en måte å skrive en del av en helhet på. Seksjonen viser hvordan brøk, desimaltall og prosent er tre måter å skrive det samme på, og hvordan vi regner med brøk.

3.1.1 Brøk i praksis

En pizza er delt i \(8\) like store biter, og du har spist \(3\). Du har spist \(\dfrac{3}{8}\) av pizzaen. Det er det samme som \(0{,}375\), og det er det samme som \(37{,}5\ \%\). Hvis kompisen din har spist \(6\) biter av en pizza som er delt i \(16\), har hen spist \(\dfrac{6}{16}\), og det er akkurat like mye som \(\dfrac{3}{8}\). I dette delkapittelet lærer du å bytte mellom brøk, desimaltall og prosent, og å forkorte og utvide brøker uten å endre verdien.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare hva teller og nevner betyr, og finne en brøkdel av et tall,
  • skrive en brøk som desimaltall og som prosent,
  • forkorte og utvide brøker,
  • sammenlikne brøker,
  • lese enkel Python-kode som regner brøk om til desimaltall og prosent.

Brøk som del av helhet

I en brøk \(\dfrac{3}{8}\) forteller nevneren \(8\) hvor mange like deler helheten er delt i, og telleren \(3\) hvor mange av delene vi har.

DefinisjonBrøk

En brøk \(\dfrac{a}{b}\) betyr at en helhet er delt i \(b\) like store deler, og at vi tar \(a\) av dem. Brøken er også svaret på divisjonen \(a : b\).

For å finne en brøkdel av et tall deler vi tallet på nevneren og ganger med telleren. Skal vi ha \(\dfrac{3}{8}\) av \(240\), deler vi \(240 : 8 = 30\) og ganger med \(3\), som gir \(90\).

Du har \(240\ \text{kr}\) og bruker \(\dfrac{3}{8}\) av pengene. Hvor mye bruker du?

Del beløpet på nevneren først.

\(240 : 8 = 30\), og \(3 \cdot 30 = 90\). Du bruker \(90\ \text{kr}\).

Fordi en brøk er en divisjon, kan vi regne den om til et desimaltall ved å dele telleren på nevneren. Prosent betyr «av hundre», så vi får prosent ved å gange desimaltallet med \(100\).

RegelBrøk, desimaltall og prosent

\[ \frac{a}{b} = a : b \qquad \text{og} \qquad \text{prosent} = \text{desimaltall} \cdot 100\ \%. \]

Skriv \(\dfrac{3}{8}\) som desimaltall og som prosent.

Del \(3\) på \(8\). Gang så med \(100\).

\(3 : 8 = 0{,}375\), og \(0{,}375 \cdot 100\ \% = 37{,}5\ \%\).

Python gjør samme utregning. Her bruker vi / for deling.

Skriv et program som regner ut \(\dfrac{3}{8}\) som desimaltall og som prosent.

Del \(3\) på \(8\), og gang så med \(100\).

andel = 3 / 8
print(andel)
print(andel * 100)
0.375
37.5

Første linje er desimaltallet, \(0{,}375\), og andre linje er prosenten, \(37{,}5\ \%\).

Forkorte og utvide

Pizzaen delt i \(16\) biter, der \(6\) er spist, er det samme som pizzaen delt i \(8\) biter, der \(3\) er spist: Hver stor bit er to små. Verdien av brøken endres ikke når vi deler eller ganger teller og nevner med det samme tallet, for da deler eller ganger vi bare helheten i mindre eller større deler.

RegelForkorte og utvide

Vi kan forkorte en brøk ved å dele teller og nevner på det samme tallet, og utvide den ved å gange teller og nevner med det samme tallet. Verdien er den samme:

\[ \frac{6}{16} = \frac{6 : 2}{16 : 2} = \frac{3}{8} \qquad \text{og} \qquad \frac{3}{8} = \frac{3 \cdot 2}{8 \cdot 2} = \frac{6}{16}. \]

  1. Forkort \(\dfrac{18}{24}\) så mye som mulig.
  2. Utvid \(\dfrac{2}{5}\) til en brøk med nevner \(20\).

I a) leter du etter det største tallet som går opp i både \(18\) og \(24\). I b) spør du: Hva må \(5\) ganges med for å bli \(20\)?

  1. Både \(18\) og \(24\) kan deles på \(6\): \(\dfrac{18 : 6}{24 : 6} = \dfrac{3}{4}\).
  2. \(20 = 5 \cdot 4\), så vi ganger teller og nevner med \(4\): \(\dfrac{2 \cdot 4}{5 \cdot 4} = \dfrac{8}{20}\).

For å sammenlikne to brøker kan vi skrive dem som desimaltall.

Hvilken er størst, \(\dfrac{5}{8}\) eller \(\dfrac{7}{12}\)?

Regn begge om til desimaltall.

\(\dfrac{5}{8} = 0{,}625\) og \(\dfrac{7}{12} \approx 0{,}583\). Brøken \(\dfrac{5}{8}\) er størst.

AdvarselVanlige feil
  • Bytte om teller og nevner: \(\dfrac{3}{8}\) er ikke det samme som \(\dfrac{8}{3}\).
  • Forkorte bare telleren, eller trekke fra det samme tallet i teller og nevner: \(\dfrac{12}{20}\) blir ikke \(\dfrac{8}{16}\) ved å trekke fra \(4\). Du må dele på det samme tallet.
  • Tro at \(\dfrac{1}{3} = 0{,}3\). Brøken er \(0{,}333\ldots\), og vi må avrunde.
  • Glemme å gange med \(100\) når desimaltallet skal bli prosent.
  • Tro at brøken med størst nevner er størst. Jo flere deler helheten er delt i, desto mindre er hver del.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Skriv som desimaltall.

\(\dfrac{1}{2}\)
\(\dfrac{3}{4}\)
\(\dfrac{1}{5}\)
\(\dfrac{7}{8}\)

Forkort så mye som mulig.

\(\dfrac{6}{8}\)
\(\dfrac{12}{18}\)
\(\dfrac{15}{25}\)
\(\dfrac{16}{40}\)

Skriv som prosent. Skriv bare tallet.

\(\dfrac{1}{4}\)
\(\dfrac{3}{5}\)
\(\dfrac{1}{8}\)
\(\dfrac{7}{20}\)
Nivå 2

Regn ut.

\(\dfrac{3}{4}\) av \(80\ \text{kr}\)
\(\dfrac{2}{5}\) av \(350\ \text{kr}\)
\(\dfrac{5}{8}\) av \(160\ \text{kr}\)
Hvilken er størst, \(\dfrac{3}{5}\) eller \(\dfrac{5}{8}\)?
Hvilken er størst, \(\dfrac{2}{3}\) eller \(\dfrac{3}{5}\)?

I en klasse på \(24\) elever sykler \(18\) til skolen.

Hvor stor del av klassen sykler? Skriv brøken forkortet.
Hvor mange prosent sykler?

Kari skal forkorte \(\dfrac{12}{20}\). Hun trekker fra \(4\) i teller og nevner og får \(\dfrac{8}{16} = \dfrac{1}{2}\). Hva er galt? Hva er \(\dfrac{12}{20}\) forkortet så mye som mulig?

Per har spist \(\dfrac{3}{8}\) av en pizza, og Kari har spist \(\dfrac{2}{8}\). Hvor stor del er igjen?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften når programmet under kjøres?

print(1 / 4)
print(3 / 5)
print(1 / 3)
Hva står på første linje?
Hva står på siste linje? Avrund til to desimaler.
Utfordringer

Tallet \(A\) er \(\dfrac{5}{6}\) av \(120\), og tallet \(B\) er \(\dfrac{3}{8}\) av \(200\). Hvor mye større er \(A\) enn \(B\)?

Forklar hvorfor \(\dfrac{6}{16}\) og \(\dfrac{3}{8}\) er like mye, ved å bruke en pizza eller en annen figur.

Oppsummering

Brøk som divisjon

\[ \frac{a}{b} = a : b \]

Brøk til prosent

\[ \frac{3}{8} = 0{,}375 = 37{,}5\ \% \]

Forkorte og utvide

\[ \frac{6}{16} = \frac{3}{8} \]

  • Del teller og nevner på det samme tallet for å forkorte, og gang med det samme tallet for å utvide.
  • Brøkdel av et tall: del på nevneren, og gang med telleren.
  • Gang desimaltallet med \(100\) for å få prosent.

3.1.2 Regning med brøk

Du har spist \(\dfrac{1}{4}\) av en pizza, og en venn har spist \(\dfrac{1}{8}\). Hvor mye er spist til sammen? Du kan ikke bare legge sammen tellerne og nevnerne, for da får du \(\dfrac{2}{12}\), og det er mindre enn det du spiste alene. Bitene er ulike store. Vi må først dele opp i like store biter: \(\dfrac{1}{4} = \dfrac{2}{8}\), så til sammen er det \(\dfrac{2}{8} + \dfrac{1}{8} = \dfrac{3}{8}\). I dette delkapittelet lærer du å regne med brøker, og å forkorte med hjelp av primtall.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • finne primtallsfaktorene til et tall og bruke dem til å forkorte brøker,
  • legge sammen og trekke fra brøker ved å bruke fellesnevner,
  • gange og dele brøker,
  • bruke brøkregning i praktiske situasjoner,
  • lese enkel Python-kode som forkorter en brøk.

Primtall og faktorisering

Et primtall er et helt tall større enn \(1\) som bare kan deles på \(1\) og seg selv. De første er \(2, 3, 5, 7, 11, \ldots\) Alle andre hele tall kan skrives som et produkt av primtall. Det kalles primtallsfaktorisering. For eksempel er \(60 = 2 \cdot 2 \cdot 3 \cdot 5\).

Faktoriser \(36\) og \(60\), og bruk det til å forkorte \(\dfrac{36}{60}\).

Del på det minste primtallet som går opp, og fortsett til du står igjen med \(1\).

\(36 = 2 \cdot 2 \cdot 3 \cdot 3\) og \(60 = 2 \cdot 2 \cdot 3 \cdot 5\). Faktorene \(2 \cdot 2 \cdot 3\) er felles, så vi kan stryke dem:

\[ \frac{36}{60} = \frac{2 \cdot 2 \cdot 3 \cdot 3}{2 \cdot 2 \cdot 3 \cdot 5} = \frac{3}{5}. \]

Python kan finne den største felles faktoren for oss med gcd. Operatoren // gir helt tall når vi deler.

Skriv et program som forkorter \(\dfrac{36}{60}\).

Finn den største felles faktoren med gcd, og del teller og nevner på den.

from math import gcd
teller, nevner = 36, 60
d = gcd(teller, nevner)
print(teller // d, nevner // d)
3 5

Den største felles faktoren er \(12\), så \(\dfrac{36}{60} = \dfrac{3}{5}\).

Legge sammen og trekke fra

Brøker med samme nevner legger vi sammen ved å legge sammen tellerne: \(\dfrac{2}{7} + \dfrac{3}{7} = \dfrac{5}{7}\). Har brøkene ulike nevnere, må vi først gjøre om til en fellesnevner, altså en nevner begge de opprinnelige nevnerne går opp i.

RegelLegge sammen og trekke fra brøker
  1. Finn en fellesnevner, helst den minste mulige, og utvid brøkene til den.
  2. Legg sammen eller trekk fra tellerne. Nevneren beholdes.
  3. Forkort svaret hvis det går.

\[ \frac{1}{4} + \frac{1}{8} = \frac{2}{8} + \frac{1}{8} = \frac{3}{8}. \]

Regn ut

  1. \(\dfrac{2}{3} - \dfrac{1}{4}\)
  2. \(\dfrac{3}{4} + \dfrac{5}{6}\)

Finn et tall både nevnerne går opp i, for eksempel \(12\).

  1. Fellesnevneren er \(12\): \(\dfrac{8}{12} - \dfrac{3}{12} = \dfrac{5}{12}\).
  2. Fellesnevneren er \(12\): \(\dfrac{9}{12} + \dfrac{10}{12} = \dfrac{19}{12}\). Det er mer enn én hel, og kan skrives \(1\dfrac{7}{12}\).

Gange og dele

Skal vi finne \(\dfrac{1}{2}\) av \(\dfrac{1}{4}\), deler vi den ene fjerdedelen i to like deler. Hver del er \(\dfrac{1}{8}\) av helheten. Vi får samme svar ved å gange tellerne og nevnerne: \(\dfrac{1 \cdot 1}{2 \cdot 4} = \dfrac{1}{8}\).

Å dele med en brøk spør hvor mange ganger den går opp i et tall. Hvor mange ganger går \(\dfrac{3}{8}\) opp i \(\dfrac{3}{4} = \dfrac{6}{8}\)? Svaret er \(2\). Det samme får vi ved å gange med den omvendte brøken: \(\dfrac{3}{4} : \dfrac{3}{8} = \dfrac{3}{4} \cdot \dfrac{8}{3} = \dfrac{24}{12} = 2\).

RegelGange og dele brøker

Å gange: Gang teller med teller og nevner med nevner.

\[ \frac{a}{b} \cdot \frac{c}{d} = \frac{a \cdot c}{b \cdot d}. \]

Å dele: Gang med den omvendte brøken.

\[ \frac{a}{b} : \frac{c}{d} = \frac{a}{b} \cdot \frac{d}{c}. \]

Regn ut

  1. \(\dfrac{2}{3} \cdot \dfrac{3}{4}\)
  2. \(\dfrac{3}{4} : \dfrac{3}{8}\)
  3. \(5 : \dfrac{1}{2}\)

Forkort gjerne før du ganger. Å dele med en brøk er å gange med den omvendte.

  1. \(\dfrac{2 \cdot 3}{3 \cdot 4} = \dfrac{6}{12} = \dfrac{1}{2}\).
  2. \(\dfrac{3}{4} \cdot \dfrac{8}{3} = \dfrac{24}{12} = 2\).
  3. \(5 \cdot \dfrac{2}{1} = 10\). Det går \(10\) halve i \(5\).

På kalkulatoren (for eksempel Casio fx-82) kan du bruke brøktasten, eller skrive brøken med parenteser: \((3 : 4) : (3 : 8)\).

AdvarselVanlige feil
  • Legge sammen tellere og nevnere: \(\dfrac{1}{4} + \dfrac{1}{8}\) er ikke \(\dfrac{2}{12}\). Du må først finne fellesnevner.
  • Glemme å utvide telleren når du utvider nevneren: \(\dfrac{1}{4} = \dfrac{2}{8}\), ikke \(\dfrac{1}{8}\).
  • Dele brøker uten å snu den siste: \(\dfrac{3}{4} : \dfrac{3}{8}\) er ikke \(\dfrac{3}{4} \cdot \dfrac{3}{8}\).
  • Å ikke forkorte svaret.
  • Bruke fellesnevner ved gange. Ved gange og dele trenger du ikke det.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1
Hva er det største primtallet i faktoriseringen av \(12\)?
Hva er det største primtallet i faktoriseringen av \(30\)?
Hvor mange primtallsfaktorer har \(36\), når samme faktor telles hver gang den forekommer?
Hva er det største primtallet i faktoriseringen av \(45\)?

Forkort så mye som mulig.

\(\dfrac{18}{24}\)
\(\dfrac{30}{45}\)
\(\dfrac{24}{60}\)
\(\dfrac{35}{50}\)

Regn ut og forkort.

\(\dfrac{2}{7} + \dfrac{3}{7}\)
\(\dfrac{5}{9} - \dfrac{2}{9}\)
\(\dfrac{3}{8} + \dfrac{1}{8}\)
Nivå 2

Regn ut og forkort.

\(\dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{3}\)
\(\dfrac{3}{4} - \dfrac{1}{6}\)
\(\dfrac{2}{5} + \dfrac{1}{10}\)
\(\dfrac{3}{5} - \dfrac{1}{2}\)

Regn ut og forkort.

\(\dfrac{2}{3} \cdot \dfrac{3}{4}\)
\(\dfrac{3}{5} \cdot 10\)
\(\dfrac{1}{2} \cdot \dfrac{1}{4}\)
\(\dfrac{4}{9} \cdot \dfrac{3}{8}\)

Regn ut.

\(\dfrac{3}{4} : \dfrac{3}{8}\)
\(\dfrac{1}{2} : \dfrac{1}{4}\)
\(\dfrac{2}{3} : \dfrac{4}{9}\)
\(5 : \dfrac{1}{2}\)

Du har \(\dfrac{3}{4}\) liter melk. Hver porsjon pannekaker bruker \(\dfrac{1}{8}\) liter. Hvor mange porsjoner kan du lage?

En fjerdedel av døgnet sover du, og en sjettedel er du på skolen. Hvor stor del av døgnet er det til sammen?

Ola regner ut \(\dfrac{1}{4} + \dfrac{1}{8}\) slik: \(\dfrac{1 + 1}{4 + 8} = \dfrac{2}{12} = \dfrac{1}{6}\). Hva er galt? Hva er riktig svar?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften når programmet under kjøres? Skriv det siste tallet i utskriften.

from math import gcd
teller, nevner = 24, 60
d = gcd(teller, nevner)
print(teller // d, nevner // d)
Utfordringer

Regn ut \(\dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{3} + \dfrac{1}{6}\).

Finn \(x\) når \(\dfrac{x}{3} + \dfrac{1}{2} = \dfrac{5}{6}\).

Forklar hvorfor vi ikke legger sammen nevnerne når vi legger sammen brøker.

Oppsummering

Legge sammen og trekke fra

\[ \frac{1}{4} + \frac{1}{8} = \frac{2}{8} + \frac{1}{8} = \frac{3}{8} \]

Gange brøker

\[ \frac{a}{b} \cdot \frac{c}{d} = \frac{a \cdot c}{b \cdot d} \]

Dele brøker

\[ \frac{a}{b} : \frac{c}{d} = \frac{a}{b} \cdot \frac{d}{c} \]

  • Ved pluss og minus trenger du fellesnevner, og nevneren beholdes. Ved gange og dele trenger du ikke det.
  • Å dele med en brøk er å gange med den omvendte.
  • Forkort svaret med primtallsfaktorer.

3.2 Forhold og prosent

Forhold og prosent sammenlikner størrelser. Forhold sier hvordan to mengder forholder seg til hverandre, og prosent sier hvor stor en del er av en helhet. Seksjonen starter med forhold og målestokk og går så over til prosent, prosentpoeng og promille.

3.2.1 Forhold og målestokk

På saftflaska står det: «Bland \(1\) del saft med \(4\) deler vann.» Forholdet mellom saft og vann er \(1 : 4\). Skal du lage \(1\) liter ferdig saft, hvor mye saft trenger du? Det blir \(5\) deler til sammen, så hver del er \(\dfrac{1}{5}\) liter, altså \(2\ \text{dl}\) saft og \(8\ \text{dl}\) vann. Forhold finner vi også på kart og tegninger: På et kart i målestokk \(1 : 50\,000\) er \(1\ \text{cm}\) på kartet \(50\,000\ \text{cm}\), altså \(500\ \text{m}\), i virkeligheten. I dette delkapittelet lærer du å regne med forhold og målestokk.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • skrive og forkorte et forhold,
  • regne med blandingsforhold,
  • dele en mengde i et gitt forhold,
  • bruke målestokk til å regne mellom kart eller tegning og virkelighet,
  • lese enkel Python-kode som regner med målestokk.

Forhold og blandingsforhold

Et forhold \(a : b\) sier at størrelsen \(a\) og størrelsen \(b\) står i et fast forhold til hverandre. Vi kan forkorte forholdet på samme måte som en brøk, ved å dele begge tallene på det samme tallet: \(12 : 18 = 2 : 3\). Rekkefølgen har betydning: \(1 : 4\) er ikke det samme som \(4 : 1\).

Saft og vann skal blandes i forholdet \(1 : 4\). Hvor mye saft og vann trenger du til \(1\) liter ferdig saft?

Hvor mange deler er det til sammen? Hvor stor er hver del?

Det er \(1 + 4 = 5\) deler til sammen. \(1\) liter er \(10\ \text{dl}\), så hver del er \(10 : 5 = 2\ \text{dl}\). Du trenger \(2\ \text{dl}\) saft og \(4 \cdot 2 = 8\ \text{dl}\) vann.

Dele i forhold

Vi kan dele en mengde i et gitt forhold ved å finne ut hvor stor én del er. Det gjør vi ved å dele mengden på summen av delene.

RegelDele i forhold

For å dele en mengde i forholdet \(a : b\):

  1. Finn antall deler: \(a + b\).
  2. Finn størrelsen på én del: mengden delt på \(a + b\).
  3. Gang med \(a\) og \(b\) for å finne de to delene.

En gevinst på \(6\,000\ \text{kr}\) deles mellom to personer i forholdet \(2 : 3\). Hvor mye får hver?

Det er \(2 + 3 = 5\) deler til sammen.

Én del er \(6\,000 : 5 = 1\,200\ \text{kr}\). Den første får \(2 \cdot 1\,200 = 2\,400\ \text{kr}\), og den andre får \(3 \cdot 1\,200 = 3\,600\ \text{kr}\). Kontroll: \(2\,400 + 3\,600 = 6\,000\).

Målestokk

Målestokken \(1 : n\) forteller at \(1\) enhet på kartet eller tegningen er \(n\) enheter i virkeligheten. Målestokken \(1 : 50\,000\) betyr at \(1\ \text{cm}\) på kartet er \(50\,000\ \text{cm}\) i virkeligheten. Det er \(500\ \text{m}\).

RegelMålestokk

Med målestokk \(1 : n\) er

\[ \text{virkelig lengde} = n \cdot \text{lengde på kartet eller tegningen}. \]

Husk å gjøre om enhetene, for eksempel fra centimeter til kilometer: \(1\ \text{km} = 1\,000\ \text{m} = 100\,000\ \text{cm}\).

På et kart i målestokk \(1 : 50\,000\) er avstanden mellom to topper \(3\ \text{cm}\). Hvor langt er det i virkeligheten?

Gang med \(50\,000\), og gjør om fra centimeter til kilometer.

\(3 \cdot 50\,000 = 150\,000\ \text{cm}\). Det er \(1\,500\ \text{m}\), altså \(1{,}5\ \text{km}\).

Et rom er \(4\ \text{m}\) langt. Hvor lang er veggen på en tegning i målestokk \(1 : 20\)?

Gjør om til centimeter, og del på \(20\).

\(4\ \text{m} = 400\ \text{cm}\), og \(400 : 20 = 20\ \text{cm}\). Veggen er \(20\ \text{cm}\) på tegningen.

Vi kan la Python gjøre omregningen.

Skriv et program som regner ut hvor mange kilometer \(3\ \text{cm}\) er i målestokk \(1 : 50\,000\).

Gang med målestokken, og del på \(100\,000\) for å få kilometer.

cm_paa_kart = 3
maalestokk = 50000
cm = cm_paa_kart * maalestokk
print(cm / 100000)
1.5

Programmet skriver ut \(1{,}5\), altså \(1{,}5\ \text{km}\).

AdvarselVanlige feil
  • Bytte om rekkefølgen i et forhold: \(1 : 4\) er ikke det samme som \(4 : 1\).
  • Dele på bare ett av tallene i stedet for summen av delene.
  • Glemme å gjøre om enhetene: \(150\,000\ \text{cm}\) er \(1{,}5\ \text{km}\), ikke \(150\ \text{km}\).
  • Tro at \(1 : 50\,000\) betyr at kartet er \(50\,000\) ganger større. Det er virkeligheten som er \(50\,000\) ganger større.
  • Tro at arealer skalerer likt som lengder. Skalerer du lengdene med \(50\,000\), skalerer arealene med \(50\,000^2\).

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Skriv forholdet så enkelt som mulig.

\(6 : 9\)
\(10 : 25\)
\(4 : 20\)

\(100\ \text{kr}\) deles i forholdet \(1 : 4\).

Hvor mye er den minste delen?
Hvor mye er den største delen?

Et kart har målestokk \(1 : 50\,000\).

Hvor mange kilometer er \(2\ \text{cm}\) på kartet i virkeligheten?
Hvor mange kilometer er \(5\ \text{cm}\)?
Hvor mange centimeter på kartet er \(4\ \text{km}\) i virkeligheten?
Nivå 2

Saft og vann skal blandes i forholdet \(1 : 6\). Du skal lage \(3{,}5\) liter ferdig saft.

Hvor mange liter saft trenger du?
Hvor mange liter vann trenger du?

Sement og sand blandes i forholdet \(1 : 3\). Du bruker \(12\ \text{kg}\) sand.

Hvor mange kilo sement trenger du?
Hvor mange kilo mørtel blir det til sammen?

\(9\,000\ \text{kr}\) deles mellom tre personer i forholdet \(2 : 3 : 4\).

Hvor mye får den som får minst?
Hvor mye får den som får mest?

En tegning har målestokk \(1 : 20\).

En vegg er \(3{,}6\ \text{m}\) i virkeligheten. Hvor lang er den på tegningen, i centimeter?
En strek på tegningen er \(25\ \text{cm}\). Hvor lang er den i virkeligheten, i meter?

Lise regner ut hvor langt \(4\ \text{cm}\) er på et kart med målestokk \(1 : 25\,000\) slik: \(4 \cdot 25\,000 = 100\,000\ \text{m} = 100\ \text{km}\). Hva er galt? Hvor langt er det i kilometer?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften når programmet under kjøres? Skriv tallet.

cm_paa_kart = 6
maalestokk = 25000
cm = cm_paa_kart * maalestokk
print(cm / 100000)
Utfordringer

På et kart i målestokk \(1 : 10\,000\) er en tomt \(2\ \text{cm}\) lang og \(3\ \text{cm}\) bred. Hvor stort er arealet av tomten i virkeligheten, i kvadratmeter?

To tall er i forholdet \(3 : 5\), og summen er \(40\). Hva er tallene?

Hva er det minste tallet?
Hva er det største tallet?

Forklar hvorfor \(12 : 18\) og \(2 : 3\) beskriver det samme forholdet.

Oppsummering

Dele i forhold

\[ \text{én del} = \frac{\text{mengde}}{a + b} \]

Målestokk 1 : n

\[ \text{virkelig lengde} = n \cdot \text{lengde på kartet} \]

  • Forkort et forhold som en brøk. Rekkefølgen har betydning.
  • Gjør om enhetene: \(1\ \text{km} = 1\,000\ \text{m} = 100\,000\ \text{cm}\).
  • Arealer skalerer med kvadratet av lengdene.

3.2.2 Prosent og prosentandel

En jakke koster \(800\ \text{kr}\), og du får \(25\ \%\) rabatt. Hvor mye sparer du, og hva betaler du? Prosent betyr «av hundre»: \(25\ \%\) er \(25\) av hver \(100\), altså \(\dfrac{25}{100} = 0{,}25\). Du sparer \(0{,}25 \cdot 800 = 200\ \text{kr}\) og betaler \(600\ \text{kr}\). I dette delkapittelet lærer du å regne ut prosent av et tall, hvor stor prosentandel noe er, og hvor mye noe har endret seg i prosent.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • regne ut prosent av et tall,
  • regne ut en prosentandel,
  • regne ut prosentvis endring,
  • regne med rabatt og merverdiavgift,
  • lese enkel Python-kode som regner med prosent.

Prosent av et tall

DefinisjonProsent

Prosent betyr «av hundre». \(p\ \%\) er det samme som \(\dfrac{p}{100}\). For å finne \(p\ \%\) av et tall ganger vi tallet med \(\dfrac{p}{100}\).

Regn ut

  1. \(25\ \%\) av \(800\)
  2. \(12\ \%\) av \(350\)

Skriv prosenten som et desimaltall, og gang.

  1. \(0{,}25 \cdot 800 = 200\).
  2. \(0{,}12 \cdot 350 = 42\).

Prosentandel

For å finne hvor mange prosent en del er av en helhet, deler vi delen på helheten og ganger med \(100\ \%\).

RegelProsentandel

\[ \text{prosentandel} = \frac{\text{del}}{\text{helhet}} \cdot 100\ \%. \]

Hvor mange prosent er

  1. \(18\) av \(24\)?
  2. \(45\) av \(300\)?

Delen er tallet som skal sammenliknes, og helheten er tallet det er en del av.

  1. \(\dfrac{18}{24} \cdot 100\ \% = 0{,}75 \cdot 100\ \% = 75\ \%\).
  2. \(\dfrac{45}{300} \cdot 100\ \% = 0{,}15 \cdot 100\ \% = 15\ \%\).

Prosentvis endring

Når noe endrer seg, sammenlikner vi endringen med den opprinnelige verdien.

RegelProsentvis endring

\[ \text{prosentvis endring} = \frac{\text{ny verdi} - \text{gammel verdi}}{\text{gammel verdi}} \cdot 100\ \%. \]

Er svaret positivt, er det en økning, og er det negativt, er det en nedgang.

  1. En pris øker fra \(400\ \text{kr}\) til \(460\ \text{kr}\). Hvor mange prosent er økningen?
  2. En pris faller fra \(500\ \text{kr}\) til \(425\ \text{kr}\). Hvor mange prosent er nedgangen?

Finn endringen i kroner først. Del på den opprinnelige prisen.

  1. Endringen er \(460 - 400 = 60\), og \(\dfrac{60}{400} \cdot 100\ \% = 15\ \%\). Økningen er \(15\ \%\).
  2. Endringen er \(425 - 500 = -75\), og \(\dfrac{75}{500} \cdot 100\ \% = 15\ \%\). Nedgangen er \(15\ \%\).

Rabatt og merverdiavgift

Merverdiavgift (mva) er en avgift som legges på prisen. Vanlig sats er \(25\ \%\) av prisen uten mva. På matvarer er satsen \(15\ \%\). Mva regnes altså av prisen uten mva, ikke av prisen med mva.

  1. En vare koster \(650\ \text{kr}\), og du får \(30\ \%\) rabatt. Hva betaler du?
  2. En matvare koster \(80\ \text{kr}\) uten mva. Hva koster den med \(15\ \%\) mva?

Regn ut rabatten eller mva-beløpet først, og legg til eller trekk fra.

  1. Rabatten er \(0{,}30 \cdot 650 = 195\ \text{kr}\), så du betaler \(650 - 195 = 455\ \text{kr}\).
  2. Mva er \(0{,}15 \cdot 80 = 12\ \text{kr}\), så prisen er \(80 + 12 = 92\ \text{kr}\).

Skriv et program som regner ut rabatten og prisen for en vare til \(650\ \text{kr}\) med \(30\ \%\) rabatt.

Rabatten er pris * rabatt / 100.

pris = 650
rabatt = 30
print(pris * rabatt / 100)
print(pris - pris * rabatt / 100)
195.0
455.0

Første linje er rabatten, \(195\ \text{kr}\), og andre linje er prisen du betaler, \(455\ \text{kr}\).

AdvarselVanlige feil
  • Dele på feil helhet. Prosentvis endring regnes i forhold til den opprinnelige verdien, ikke den nye.
  • Regne med \(25\) i stedet for \(0{,}25\) når prosenten er \(25\ \%\).
  • Tro at \(20\ \%\) økning og \(20\ \%\) nedgang opphever hverandre. Den andre endringen regnes av en annen verdi.
  • Regne mva av prisen med mva. Mva er \(25\ \%\) av prisen uten mva.
  • Glemme å trekke rabatten fra prisen.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Regn ut

\(10\ \%\) av \(350\)
\(25\ \%\) av \(80\)
\(5\ \%\) av \(240\)
\(12\ \%\) av \(150\)

Hvor mange prosent er

\(12\) av \(48\)?
\(9\) av \(20\)?
\(7\) av \(50\)?
\(3\) av \(8\)?

En skjorte koster \(450\ \text{kr}\), og du får \(20\ \%\) rabatt.

Hvor mye er rabatten i kroner?
Hva betaler du?
Nivå 2

Hvor mange prosent endrer verdien seg? Skriv bare tallet.

Fra \(200\) til \(250\) (økning)
Fra \(80\) til \(60\) (nedgang)
Fra \(500\) til \(520\) (økning)
Fra \(40\) til \(100\) (økning)
En vare koster \(200\ \text{kr}\) uten mva. Hva koster den med \(25\ \%\) mva?
En matvare koster \(80\ \text{kr}\) uten mva. Hva koster den med \(15\ \%\) mva?

Prisen på en vare økte fra \(200\ \text{kr}\) til \(250\ \text{kr}\). Ola regner \(\dfrac{50}{250} \cdot 100\ \% = 20\ \%\). Hva er galt? Hvor mange prosent økte prisen?

Sara tjener \(38\,000\ \text{kr}\) i måneden og får \(3\ \%\) lønnsøkning.

Hvor mye øker lønna med?
Hva er den nye lønna?

I en klasse på \(28\) elever er \(7\) borte. Hvor mange prosent er til stede?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften når programmet under kjøres? Skriv det siste tallet i utskriften.

pris = 800
rabatt = 25
print(pris * rabatt / 100)
print(pris - pris * rabatt / 100)
Utfordringer

Per har \(150\ \text{kr}\), og Kari har \(120\ \text{kr}\).

Hvor mange prosent mer har Per enn Kari?
Hvor mange prosent mindre har Kari enn Per?

En pris øker med \(25\ \%\). Hvor mange prosent må den så synke for å bli som før?

Forklar hvorfor vi regner prosentvis endring i forhold til den opprinnelige verdien.

Oppsummering

Prosent av et tall

\[ p\ \% \text{ av } T = \frac{p}{100} \cdot T \]

Prosentandel

\[ \frac{\text{del}}{\text{helhet}} \cdot 100\ \% \]

Prosentvis endring

\[ \frac{\text{ny} - \text{gammel}}{\text{gammel}} \cdot 100\ \% \]

  • Regn alltid prosentvis endring i forhold til den opprinnelige verdien.
  • Mva regnes av prisen uten mva.

3.2.3 Prosentpoeng og promille

I en meningsmåling går et parti fra \(20\ \%\) til \(25\ \%\) av stemmene. Avisen skriver at partiet «øker med \(5\)». Men hva er \(5\)? Det er ikke \(5\ \%\) økning. Partiet har økt med \(5\) prosentpoeng, men det er en økning på \(\dfrac{5}{20} = 25\ \%\) i forhold til hva de hadde. I dette delkapittelet lærer du å skille mellom disse, og å regne med promille.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare forskjellen på prosent og prosentpoeng,
  • regne ut endringer i prosentpoeng og i prosent,
  • regne om mellom promille, desimaltall og prosent,
  • lese tall i nyhetssaker kritisk,
  • lese enkel Python-kode som regner om promille til prosent.

Prosentpoeng

DefinisjonProsentpoeng

Prosentpoeng er forskjellen mellom to prosenttall. Går noe fra \(20\ \%\) til \(25\ \%\), har det økt med \(5\) prosentpoeng.

Prosent og prosentpoeng sier ulike ting. Fra \(20\ \%\) til \(25\ \%\) er økningen \(5\) prosentpoeng, men \(25\ \%\) i forhold til hva det var før.

Et parti går fra \(32\ \%\) til \(28\ \%\) i en måling. Hvor mange prosentpoeng har det gått ned, og hvor mange prosent er nedgangen?

Prosentpoeng er forskjellen mellom tallene. Prosent regnes i forhold til den opprinnelige verdien.

Nedgangen er \(32 - 28 = 4\) prosentpoeng.

Regnet i prosent av det de hadde før er nedgangen \(\dfrac{4}{32} \cdot 100\ \% = 12{,}5\ \%\).

Promille

Promille betyr «av tusen». \(1\ ‰\) er \(\dfrac{1}{1000} = 0{,}001\). Det er ti ganger mindre enn \(1\ \%\), så \(1\ ‰ = 0{,}1\ \%\).

RegelPromille

\[ 1\ ‰ = \frac{1}{1000} = 0{,}001 = 0{,}1\ \%. \]

For å gjøre om promille til desimaltall deler vi på \(1\,000\), og for å gjøre om til prosent deler vi på \(10\).

En kommune tar \(3\ ‰\) eiendomsskatt på en bolig som er verdsatt til \(4\,000\,000\ \text{kr}\). Hvor mye er skatten? Hvor mange prosent er \(3\ ‰\)?

Gjør promillen om til et desimaltall, og gang.

\(3\ ‰ = 0{,}003\), så skatten er \(0{,}003 \cdot 4\,000\,000 = 12\,000\ \text{kr}\). Og \(3\ ‰ = 0{,}3\ \%\).

Skriv et program som gjør om \(1\), \(2\) og \(5\) promille til prosent.

Del promillen på \(10\).

for p in [1, 2, 5]:
    print(p, p / 10)
1 0.1
2 0.2
5 0.5

Første kolonne er promille, og andre kolonne er prosent.

Tall i nyhetssaker

Vær kritisk når du leser tall i nyhetssaker. En «dobling» eller en «økning på \(100\ \%\)» kan bety at noe har gått fra \(1\) til \(2\). Det er en stor prosentvis økning, men bare ett tilfelle mer.

Antall ulykker på en vei økte fra \(5\) til \(10\). Avisen skriver «Ulykkene har økt med \(100\ \%\).» Stemmer det? Hva mangler?

Regn ut både prosentvis økning og hvor mange flere ulykker det er.

Økningen er \(\dfrac{10 - 5}{5} \cdot 100\ \% = 100\ \%\), så det stemmer. Men det er bare \(5\) flere ulykker. Når tallene er små, kan en liten endring gi stor prosent. For å forstå bør både prosenten og antallet oppgis.

AdvarselVanlige feil
  • Kalle en forskjell i prosent for en økning i prosent: Fra \(10\ \%\) til \(12\ \%\) er økningen \(2\) prosentpoeng, ikke \(2\ \%\).
  • Blande promille og prosent: \(1\ ‰\) er \(0{,}1\ \%\), ikke \(1\ \%\).
  • Dele på \(100\) i stedet for \(1\,000\) når du gjør om promille til desimaltall.
  • Tro at en stor prosentvis endring alltid er en stor endring i antall.
  • Regne prosentvis endring i forhold til feil verdi.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Hvor mange prosentpoeng endrer tallet seg? Skriv bare tallet.

Fra \(20\ \%\) til \(25\ \%\)
Fra \(48\ \%\) til \(40\ \%\)
Fra \(12\ \%\) til \(30\ \%\)

Skriv som desimaltall.

\(5\ ‰\)
\(25\ ‰\)
\(0{,}5\ ‰\)
\(120\ ‰\)

Skriv som prosent. Skriv bare tallet.

\(10\ ‰\)
\(4\ ‰\)
\(75\ ‰\)
\(0{,}2\ ‰\)
Nivå 2

En bolig er verdsatt til \(3\,500\,000\ \text{kr}\), og eiendomsskatten er \(2\ ‰\).

Hvor mye er skatten?
Hvor mange prosent er \(2\ ‰\)?

Et parti går fra \(20\ \%\) til \(25\ \%\) i en måling.

Hvor mange prosentpoeng er økningen?
Hvor mange prosent har partiet økt, i forhold til hva det hadde?

En avis skriver: «Oppslutningen økte fra \(10\ \%\) til \(12\ \%\), altså med \(2\ \%\).» Hva er galt?

Hvor mange prosentpoeng har oppslutningen økt?
Hvor mange prosent har den økt i forhold til før?

Antall ulykker økte fra \(5\) til \(10\).

Hvor mange prosent er økningen?
Hvor mange flere ulykker er det?

Saltvann inneholder \(0{,}9\ \%\) salt. Hvor mange promille er det?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften når programmet under kjøres? Skriv det siste tallet i utskriften.

for p in [1, 2, 5]:
    print(p, p / 10)
Utfordringer

Et parti hadde \(8\ \%\) i 2021 og \(12\ \%\) i 2025.

Hvor mange prosentpoeng er økningen?
Hvor mange prosent økte partiet i forhold til 2021?

En formue på \(800\,000\ \text{kr}\) skattlegges med \(3\ ‰\). Hvor mye er skatten?

Forklar forskjellen på prosent og prosentpoeng, med et eksempel.

Oppsummering

Prosentpoeng

\[ 25\ \% - 20\ \% = 5 \text{ prosentpoeng} \]

Promille

\[ 1\ ‰ = \frac{1}{1000} = 0{,}1\ \% \]

  • Prosentpoeng er forskjellen mellom prosenttall. Prosentvis endring regnes i forhold til den opprinnelige verdien.
  • Promille til desimaltall: del på \(1\,000\). Promille til prosent: del på \(10\).
  • Se både på prosent og antall når du leser tall i nyheter.

3.3 Vekstfaktor

Vekstfaktoren er den raskeste måten å regne med prosentvise endringer på, særlig når noe endrer seg flere ganger etter hverandre. Seksjonen viser hvordan den virker, og hvordan vi bruker den på rabatter, lønn og renter.

3.3.1 Vekstfaktor

En jakke koster \(500\ \text{kr}\). I salget får du \(20\ \%\) rabatt, og i kassa får du ytterligere \(10\ \%\). Er det \(30\ \%\) rabatt til sammen? Første rabatt gir \(500 - 100 = 400\ \text{kr}\). Den andre rabatten er \(10\ \%\) av \(400\ \text{kr}\), altså \(40\ \text{kr}\), så du betaler \(360\ \text{kr}\). Med \(30\ \%\) rabatt ville du betalt \(350\ \text{kr}\). Rabattene kan ikke legges sammen, for den andre regnes av en lavere pris. Vekstfaktoren gjør slike utregninger enkle.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • finne vekstfaktoren for en prosentvis økning eller nedgang,
  • regne ut ny verdi med vekstfaktor,
  • regne ut opprinnelig verdi når du kjenner ny verdi og vekstfaktor,
  • finne prosentvis endring ut fra en vekstfaktor,
  • lese enkel Python-kode som regner med vekstfaktor.

Vekstfaktor

Øker en pris med \(15\ \%\), er den nye prisen den gamle pluss \(15\ \%\) av den, altså \(100\ \% + 15\ \% = 115\ \%\) av den gamle prisen. Å ta \(115\ \%\) av et tall er det samme som å gange med \(1{,}15\). På samme måte er en nedgang på \(25\ \%\) det samme som å ta \(75\ \%\) av tallet, altså å gange med \(0{,}75\).

RegelVekstfaktor

Ved en økning på \(p\ \%\) er vekstfaktoren \(1 + \dfrac{p}{100}\), og ved en nedgang på \(p\ \%\) er vekstfaktoren \(1 - \dfrac{p}{100}\). Da er

\[ \text{ny verdi} = \text{gammel verdi} \cdot \text{vekstfaktor}. \]

Finn vekstfaktoren ved

  1. en økning på \(12\ \%\)
  2. en nedgang på \(12\ \%\)
  3. en økning på \(150\ \%\)
  4. en nedgang på \(3\ \%\)

Økning: legg prosenten som desimaltall til \(1\). Nedgang: trekk den fra \(1\).

  1. \(1 + 0{,}12 = 1{,}12\)
  2. \(1 - 0{,}12 = 0{,}88\)
  3. \(1 + 1{,}50 = 2{,}50\)
  4. \(1 - 0{,}03 = 0{,}97\)

En sykkelleie koster \(400\ \text{kr}\) per dag, og prisen øker med \(15\ \%\). Hva blir den nye prisen?

Finn vekstfaktoren først.

Vekstfaktoren er \(1{,}15\), så den nye prisen er \(400 \cdot 1{,}15 = 460\ \text{kr}\).

Skriv et program som regner ut ny pris når \(200\ \text{kr}\) øker med \(25\ \%\) og når den synker med \(25\ \%\).

Vekstfaktorene er \(1{,}25\) og \(0{,}75\). I Python skriver vi desimaltall med punktum.

pris = 200
print(pris * 1.25)
print(pris * 0.75)
250.0
150.0

Økningen gir \(250\ \text{kr}\), og nedgangen gir \(150\ \text{kr}\).

Opprinnelig verdi og prosentvis endring

Kjenner vi den nye verdien og vekstfaktoren, finner vi den gamle verdien ved å dele på vekstfaktoren:

\[ \text{gammel verdi} = \frac{\text{ny verdi}}{\text{vekstfaktor}}. \]

Omvendt kan vi finne prosentvis endring fra en vekstfaktor \(v\): Er \(v > 1\), er økningen \((v - 1) \cdot 100\ \%\), og er \(v < 1\), er nedgangen \((1 - v) \cdot 100\ \%\).

Etter en økning på \(25\ \%\) koster en billett \(500\ \text{kr}\). Hva kostet den før?

Den nye prisen er den gamle ganget med \(1{,}25\).

\[ \frac{500}{1{,}25} = 400\ \text{kr}. \]

Merk at \(500 - 25\ \%\) av \(500 = 375\) er feil svar: Økningen var \(25\ \%\) av den gamle prisen, ikke av den nye.

Hva forteller vekstfaktorene \(1{,}27\), \(0{,}6\) og \(1{,}035\) om endringen?

Er vekstfaktoren over eller under \(1\)? Hva er forskjellen fra \(1\) i prosent?

\(1{,}27\) er en økning på \(27\ \%\). \(0{,}6\) er en nedgang på \(40\ \%\), fordi \(1 - 0{,}6 = 0{,}4\). \(1{,}035\) er en økning på \(3{,}5\ \%\).

AdvarselVanlige feil
  • Bruke \(0{,}12\) i stedet for \(1{,}12\) ved en økning på \(12\ \%\). Vekstfaktoren tar med det opprinnelige.
  • Bruke \(0{,}25\) for en nedgang på \(25\ \%\). Vekstfaktoren er \(0{,}75\).
  • Finne opprinnelig verdi ved å trekke fra prosenten av den nye verdien. Del den nye verdien på vekstfaktoren.
  • Legge sammen prosentvise endringer etter hverandre i stedet for å gange vekstfaktorene.
  • Tolke vekstfaktoren \(0{,}6\) som en nedgang på \(6\ \%\). Nedgangen er \(40\ \%\).

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Finn vekstfaktoren.

En økning på \(12\ \%\)
En nedgang på \(12\ \%\)
En økning på \(150\ \%\)
En nedgang på \(3\ \%\)

Hva forteller vekstfaktoren?

\(1{,}08\)
\(0{,}85\)
\(2{,}2\)

Regn ut den nye verdien.

\(800\ \text{kr}\) øker med \(10\ \%\)
\(800\ \text{kr}\) synker med \(10\ \%\)
\(250\ \text{kr}\) øker med \(40\ \%\)
Nivå 2

Finn den opprinnelige verdien.

Etter en økning på \(25\ \%\) koster en billett \(500\ \text{kr}\).
Etter \(20\ \%\) rabatt koster en jakke \(480\ \text{kr}\).
Etter en økning på \(6\ \%\) er prisen \(530\ \text{kr}\).

Hvor mange prosent er endringen? Skriv bare tallet.

Vekstfaktor \(1{,}27\) (økning)
Vekstfaktor \(0{,}6\) (nedgang)
Vekstfaktor \(1{,}035\) (økning)

En jakke koster \(450\ \text{kr}\), og rabatten er \(20\ \%\). Ola regner \(450 \cdot 0{,}20 = 90\) og sier at jakka koster \(90\ \text{kr}\). Hva er galt? Hva betaler du?

Lønna er \(42\,000\ \text{kr}\), og den øker med \(3\ \%\). Hva blir den nye lønna?
Etter en økning på \(4\ \%\) er lønna \(41\,600\ \text{kr}\). Hva var den før?

Etter en økning på \(2\ \%\) har en by \(5\,100\,000\) innbyggere. Hvor mange var det før?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften når programmet under kjøres? Skriv det siste tallet i utskriften.

pris = 200
print(pris * 1.25)
print(pris * 0.75)
Utfordringer

En vare koster \(750\ \text{kr}\) etter \(25\ \%\) rabatt. Hvor mange kroner var rabatten?

En pris øker med \(25\ \%\). Hvor mange prosent må den så synke for å bli som før?

Forklar hvorfor vi finner den opprinnelige verdien ved å dele den nye verdien på vekstfaktoren.

Oppsummering

Vekstfaktor ved økning

\[ 1 + \frac{p}{100} \]

Vekstfaktor ved nedgang

\[ 1 - \frac{p}{100} \]

Ny verdi

\[ \text{gammel} \cdot \text{vekstfaktor} \]

Opprinnelig verdi

\[ \frac{\text{ny}}{\text{vekstfaktor}} \]

  • Vekstfaktoren tar med det opprinnelige: En økning på \(12\ \%\) gir \(1{,}12\), og en nedgang på \(12\ \%\) gir \(0{,}88\).
  • Prosentvis endring fra vekstfaktor \(v\): \((v - 1) \cdot 100\ \%\).

3.3.2 Flere endringer og renter

Du setter \(10\,000\ \text{kr}\) i banken til \(3\ \%\) rente per år. Etter ett år har du \(10\,000 \cdot 1{,}03 = 10\,300\ \text{kr}\). Neste år får du rente av \(10\,300\ \text{kr}\), ikke bare av \(10\,000\ \text{kr}\), så du har \(10\,300 \cdot 1{,}03 = 10\,609\ \text{kr}\). Hvert år ganger vi med den samme vekstfaktoren. Det kalles rente på rente. I dette delkapittelet lærer du å regne med flere endringer etter hverandre, og å finne et beløp etter mange år med en enkel formel.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • regne ut samlet endring når noe endrer seg flere ganger, ved å gange vekstfaktorene,
  • bruke formelen \(K \cdot v^n\) til å regne med rente på rente og verdifall,
  • finne antall år ved prøving og med Python,
  • forklare forskjellen på rente på rente og å legge sammen prosent,
  • lese enkel Python-kode som regner ut et beløp over flere år.

Flere endringer etter hverandre

Skjer det flere prosentvise endringer etter hverandre, ganger vi vekstfaktorene. Det er først og fremst en følge av at hver endring regnes av den verdien vi har akkurat da.

RegelFlere endringer

Ved flere endringer etter hverandre med vekstfaktorene \(v_1, v_2, \ldots\) er den samlede vekstfaktoren

\[ v = v_1 \cdot v_2 \cdots \]

og

\[ \text{ny verdi} = \text{gammel verdi} \cdot v_1 \cdot v_2 \cdots \]

En pris på \(500\ \text{kr}\) øker med \(20\ \%\) og synker så med \(10\ \%\). Hva blir prisen, og hvor mange prosent har den endret seg til sammen?

Vekstfaktorene er \(1{,}20\) og \(0{,}90\). Gang dem.

\[ 500 \cdot 1{,}20 \cdot 0{,}90 = 500 \cdot 1{,}08 = 540\ \text{kr}. \]

Den samlede vekstfaktoren er \(1{,}08\), så prisen har økt med \(8\ \%\). Det er ikke \(20 - 10 = 10\ \%\).

En vare koster \(500\ \text{kr}\). Du får først \(20\ \%\) og så \(10\ \%\) rabatt. Hva betaler du, og hvor mange prosent rabatt er det til sammen?

Vekstfaktorene er \(0{,}80\) og \(0{,}90\).

\(500 \cdot 0{,}80 \cdot 0{,}90 = 500 \cdot 0{,}72 = 360\ \text{kr}\). Den samlede vekstfaktoren er \(0{,}72\), så rabatten er \(1 - 0{,}72 = 0{,}28\), altså \(28\ \%\) til sammen.

Rente på rente og verdifall

Når en vekstfaktor \(v\) gjentas \(n\) ganger, ganger vi med \(v \cdot v \cdots v = v^n\). Er startverdien \(K\), er verdien etter \(n\) perioder \(K \cdot v^n\). (Potenser forklares nærmere i kapittel 4. Her bruker du potenstasten på kalkulatoren.)

RegelVerdi etter flere perioder

Starter vi med \(K\) og ganger med vekstfaktoren \(v\) i \(n\) perioder, er verdien

\[ K \cdot v^n. \]

Med rente \(p\ \%\) per år er \(v = 1 + \dfrac{p}{100}\). Ved verdifall på \(p\ \%\) per år er \(v = 1 - \dfrac{p}{100}\).

Du setter \(10\,000\ \text{kr}\) i banken til \(3\ \%\) rente per år. Hvor mye har du etter \(5\) år?

Vekstfaktoren er \(1{,}03\), og den skal brukes \(5\) ganger.

\[ 10\,000 \cdot 1{,}03^5 \approx 11\,592{,}74. \]

Du har omtrent \(11\,593\ \text{kr}\) etter \(5\) år.

En bil er verdt \(300\,000\ \text{kr}\) og taper \(12\ \%\) av verdien hvert år. Hva er den verdt etter \(3\) år?

Vekstfaktoren ved \(12\ \%\) nedgang er \(0{,}88\).

\[ 300\,000 \cdot 0{,}88^3 = 300\,000 \cdot 0{,}681472 \approx 204\,442. \]

Bilen er verdt omtrent \(204\,442\ \text{kr}\) etter \(3\) år.

Hvor mange år?

Vil vi vite etter hvor mange år et beløp har nådd en viss størrelse, kan vi prøve oss fram, eller la Python gjøre det.

\(10\,000\ \text{kr}\) står i banken til \(4\ \%\) rente per år. Etter hvor mange år er beløpet minst \(15\,000\ \text{kr}\)?

Prøv deg fram med \(10\,000 \cdot 1{,}04^n\), eller bruk programmet i løsningen.

belop = 10000
for ar in range(1, 13):
    belop = belop * 1.04
    if ar >= 9:
        print(ar, round(belop))
9 14233
10 14802
11 15395
12 16010

Etter \(10\) år er beløpet \(14\,802\ \text{kr}\), og etter \(11\) år er det \(15\,395\ \text{kr}\). Beløpet passerer \(15\,000\ \text{kr}\) etter \(11\) år.

AdvarselVanlige feil
  • Legge sammen prosentene ved flere endringer: \(20\ \%\) opp og \(10\ \%\) ned er ikke \(10\ \%\) opp.
  • Tro at \(3\ \%\) rente i \(5\) år er \(15\ \%\). Renten regnes av et stadig større beløp, så det blir mer: \(1{,}03^5 \approx 1{,}159\).
  • Glemme parentesene på kalkulatoren: \(10\,000 \cdot 1{,}03^5\) regner potensen først, og det er riktig, men \((10\,000 \cdot 1{,}03)^5\) er feil.
  • Avrunde vekstfaktoren eller beløpet underveis, slik at svaret blir unøyaktig.
  • Bruke \(0{,}03\) som vekstfaktor for \(3\ \%\) rente. Vekstfaktoren er \(1{,}03\).

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

En pris på \(800\ \text{kr}\) øker med \(10\ \%\) to ganger etter hverandre.

Hva blir den nye prisen?
Hvor mange prosent har den økt til sammen?

Finn den samlede vekstfaktoren.

Økning på \(20\ \%\) og så nedgang på \(10\ \%\)
Nedgang på \(20\ \%\) og så nedgang på \(10\ \%\)
Økning på \(50\ \%\) og så nedgang på \(50\ \%\)

Du setter \(5\,000\ \text{kr}\) i banken til \(4\ \%\) rente per år. Hvor mye har du etter \(2\) år?

Nivå 2

Du setter \(20\,000\ \text{kr}\) i banken til \(3\ \%\) rente per år, og lar det stå i \(10\) år.

Hvor mye har du etter \(10\) år? Avrund til nærmeste krone.
Hvor mye har du tjent på renter?

En sykkel koster \(10\,000\ \text{kr}\) ny og taper \(15\ \%\) av verdien hvert år. Hva er den verdt etter \(3\) år? Avrund til nærmeste krone.

Folketallet i en kommune øker med \(2\ \%\) per år i \(10\) år. Hvor mange prosent har det økt til sammen? Avrund til én desimal.

Lønna øker med \(10\ \%\) to år på rad. Ola sier at lønna da har økt med \(20\ \%\). Hva er galt? Hvor mange prosent har lønna økt?

En vare får \(30\ \%\) rabatt og så \(20\ \%\) ekstra rabatt. Hvor mange prosent rabatt er det til sammen?

\(1\,000\ \text{kr}\) står i banken til \(5\ \%\) rente per år. Etter hvor mange hele år er beløpet over \(1\,200\ \text{kr}\)?

Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften når programmet under kjøres? Skriv det siste tallet i utskriften.

belop = 2000
for ar in range(1, 4):
    belop = belop * 1.05
    print(ar, round(belop))
Utfordringer

Et beløp vokser med \(8\ \%\) per år. Etter hvor mange hele år er beløpet minst doblet?

Forklar hvorfor \(3\ \%\) rente i \(5\) år ikke gir \(15\ \%\) i alt.

Oppsummering

Flere endringer

\[ v = v_1 \cdot v_2 \cdots \]

Verdi etter \(n\) perioder

\[ K \cdot v^n \]

  • Prosentene kan ikke legges sammen. Gang vekstfaktorene.
  • Rente: \(v = 1 + \dfrac{p}{100}\). Verdifall: \(v = 1 - \dfrac{p}{100}\).
  • Finn antall år ved å prøve deg fram eller med Python.

3.4 Oppgaver

En vare koster \(400\ \text{kr}\) uten mva. Mva er \(25\ \%\), og du får \(10\ \%\) rabatt på prisen med mva. Hva betaler du?

Saft og vann blandes i forholdet \(1 : 4\). Du lager \(2\) liter ferdig saft.

Hvor mange deciliter saft trenger du?
Hvor mange prosent av blandingen er saft?

Et parti hadde \(18\ \%\) av stemmene i fjor og \(21\ \%\) i år.

Hvor mange prosentpoeng er økningen?
Hvor mange prosent økte partiet i forhold til i fjor?

Du sparer \(12\,000\ \text{kr}\) til \(2\ \%\) rente per år. Hvor mye har du etter \(4\) år? Avrund til nærmeste krone.

På et kart i målestokk \(1 : 25\,000\) er to steder \(8\ \text{cm}\) fra hverandre. Du går \(4\ \text{km}\) i timen. Hvor lang tid bruker du, regnet i timer?

3.5 Oppsummering

Brøk

Brøk til prosent

\[ \frac{3}{8} = 0{,}375 = 37{,}5\ \% \]

Legge sammen og trekke fra

\[ \frac{1}{4} + \frac{1}{8} = \frac{3}{8} \]

Gange brøker

\[ \frac{a}{b} \cdot \frac{c}{d} = \frac{a \cdot c}{b \cdot d} \]

Dele brøker

\[ \frac{a}{b} : \frac{c}{d} = \frac{a}{b} \cdot \frac{d}{c} \]

  • Forkort ved å dele teller og nevner på det samme tallet.
  • Ved pluss og minus trenger du fellesnevner.

Forhold og målestokk

Dele i forhold

\[ \text{én del} = \frac{\text{mengde}}{a + b} \]

Målestokk 1 : n

\[ \text{virkelig lengde} = n \cdot \text{lengde på kartet} \]

  • Gjør om enhetene: \(1\ \text{km} = 100\,000\ \text{cm}\).

Prosent

Prosentandel

\[ \frac{\text{del}}{\text{helhet}} \cdot 100\ \% \]

Prosentvis endring

\[ \frac{\text{ny} - \text{gammel}}{\text{gammel}} \cdot 100\ \% \]

Promille

\[ 1\ ‰ = 0{,}001 = 0{,}1\ \% \]

  • Prosentpoeng er forskjellen mellom to prosenttall.
  • Mva regnes av prisen uten mva.

Vekstfaktor

Vekstfaktor

\[ 1 \pm \frac{p}{100} \]

Ny verdi

\[ \text{gammel} \cdot \text{vekstfaktor} \]

Opprinnelig verdi

\[ \frac{\text{ny}}{\text{vekstfaktor}} \]

Verdi etter \(n\) perioder

\[ K \cdot v^n \]

  • Ved flere endringer ganges vekstfaktorene. Prosentene kan ikke legges sammen.