andel = 3 / 8
print(andel)
print(andel * 100)0.375
37.5
Rabatt i butikken, blandingsforholdet på saftflaska, målestokken på turkartet og renten i banken: Alt dette er brøk, forhold og prosent i ulike forkledninger. I dette kapittelet ser vi hvordan de henger sammen. Vi starter med brøk og regning med brøk, går videre til forhold og målestokk, og bruker prosent og vekstfaktor til å regne med endringer, også når de skjer flere ganger etter hverandre.
Last ned oppgaveheftet for kapittel 3 (PDF): formelark, gjennomregnede eksempler og oppgaver med fasit, til arbeid uten PC.
Etter å ha arbeidet med kapittelet skal du kunne
Brøk er en måte å skrive en del av en helhet på. Seksjonen viser hvordan brøk, desimaltall og prosent er tre måter å skrive det samme på, og hvordan vi regner med brøk.
En pizza er delt i \(8\) like store biter, og du har spist \(3\). Du har spist \(\dfrac{3}{8}\) av pizzaen. Det er det samme som \(0{,}375\), og det er det samme som \(37{,}5\ \%\). Hvis kompisen din har spist \(6\) biter av en pizza som er delt i \(16\), har hen spist \(\dfrac{6}{16}\), og det er akkurat like mye som \(\dfrac{3}{8}\). I dette delkapittelet lærer du å bytte mellom brøk, desimaltall og prosent, og å forkorte og utvide brøker uten å endre verdien.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
I en brøk \(\dfrac{3}{8}\) forteller nevneren \(8\) hvor mange like deler helheten er delt i, og telleren \(3\) hvor mange av delene vi har.
En brøk \(\dfrac{a}{b}\) betyr at en helhet er delt i \(b\) like store deler, og at vi tar \(a\) av dem. Brøken er også svaret på divisjonen \(a : b\).
For å finne en brøkdel av et tall deler vi tallet på nevneren og ganger med telleren. Skal vi ha \(\dfrac{3}{8}\) av \(240\), deler vi \(240 : 8 = 30\) og ganger med \(3\), som gir \(90\).
Du har \(240\ \text{kr}\) og bruker \(\dfrac{3}{8}\) av pengene. Hvor mye bruker du?
Del beløpet på nevneren først.
\(240 : 8 = 30\), og \(3 \cdot 30 = 90\). Du bruker \(90\ \text{kr}\).
Fordi en brøk er en divisjon, kan vi regne den om til et desimaltall ved å dele telleren på nevneren. Prosent betyr «av hundre», så vi får prosent ved å gange desimaltallet med \(100\).
\[ \frac{a}{b} = a : b \qquad \text{og} \qquad \text{prosent} = \text{desimaltall} \cdot 100\ \%. \]
Skriv \(\dfrac{3}{8}\) som desimaltall og som prosent.
Del \(3\) på \(8\). Gang så med \(100\).
\(3 : 8 = 0{,}375\), og \(0{,}375 \cdot 100\ \% = 37{,}5\ \%\).
Python gjør samme utregning. Her bruker vi / for deling.
Pizzaen delt i \(16\) biter, der \(6\) er spist, er det samme som pizzaen delt i \(8\) biter, der \(3\) er spist: Hver stor bit er to små. Verdien av brøken endres ikke når vi deler eller ganger teller og nevner med det samme tallet, for da deler eller ganger vi bare helheten i mindre eller større deler.
Vi kan forkorte en brøk ved å dele teller og nevner på det samme tallet, og utvide den ved å gange teller og nevner med det samme tallet. Verdien er den samme:
\[ \frac{6}{16} = \frac{6 : 2}{16 : 2} = \frac{3}{8} \qquad \text{og} \qquad \frac{3}{8} = \frac{3 \cdot 2}{8 \cdot 2} = \frac{6}{16}. \]
I a) leter du etter det største tallet som går opp i både \(18\) og \(24\). I b) spør du: Hva må \(5\) ganges med for å bli \(20\)?
For å sammenlikne to brøker kan vi skrive dem som desimaltall.
Hvilken er størst, \(\dfrac{5}{8}\) eller \(\dfrac{7}{12}\)?
Regn begge om til desimaltall.
\(\dfrac{5}{8} = 0{,}625\) og \(\dfrac{7}{12} \approx 0{,}583\). Brøken \(\dfrac{5}{8}\) er størst.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Skriv som desimaltall.
Forkort så mye som mulig.
Skriv som prosent. Skriv bare tallet.
Regn ut.
I en klasse på \(24\) elever sykler \(18\) til skolen.
Kari skal forkorte \(\dfrac{12}{20}\). Hun trekker fra \(4\) i teller og nevner og får \(\dfrac{8}{16} = \dfrac{1}{2}\). Hva er galt? Hva er \(\dfrac{12}{20}\) forkortet så mye som mulig?
Per har spist \(\dfrac{3}{8}\) av en pizza, og Kari har spist \(\dfrac{2}{8}\). Hvor stor del er igjen?
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Tallet \(A\) er \(\dfrac{5}{6}\) av \(120\), og tallet \(B\) er \(\dfrac{3}{8}\) av \(200\). Hvor mye større er \(A\) enn \(B\)?
Forklar hvorfor \(\dfrac{6}{16}\) og \(\dfrac{3}{8}\) er like mye, ved å bruke en pizza eller en annen figur.
Brøk som divisjon
\[ \frac{a}{b} = a : b \]
Brøk til prosent
\[ \frac{3}{8} = 0{,}375 = 37{,}5\ \% \]
Forkorte og utvide
\[ \frac{6}{16} = \frac{3}{8} \]
Du har spist \(\dfrac{1}{4}\) av en pizza, og en venn har spist \(\dfrac{1}{8}\). Hvor mye er spist til sammen? Du kan ikke bare legge sammen tellerne og nevnerne, for da får du \(\dfrac{2}{12}\), og det er mindre enn det du spiste alene. Bitene er ulike store. Vi må først dele opp i like store biter: \(\dfrac{1}{4} = \dfrac{2}{8}\), så til sammen er det \(\dfrac{2}{8} + \dfrac{1}{8} = \dfrac{3}{8}\). I dette delkapittelet lærer du å regne med brøker, og å forkorte med hjelp av primtall.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Et primtall er et helt tall større enn \(1\) som bare kan deles på \(1\) og seg selv. De første er \(2, 3, 5, 7, 11, \ldots\) Alle andre hele tall kan skrives som et produkt av primtall. Det kalles primtallsfaktorisering. For eksempel er \(60 = 2 \cdot 2 \cdot 3 \cdot 5\).
Faktoriser \(36\) og \(60\), og bruk det til å forkorte \(\dfrac{36}{60}\).
Del på det minste primtallet som går opp, og fortsett til du står igjen med \(1\).
\(36 = 2 \cdot 2 \cdot 3 \cdot 3\) og \(60 = 2 \cdot 2 \cdot 3 \cdot 5\). Faktorene \(2 \cdot 2 \cdot 3\) er felles, så vi kan stryke dem:
\[ \frac{36}{60} = \frac{2 \cdot 2 \cdot 3 \cdot 3}{2 \cdot 2 \cdot 3 \cdot 5} = \frac{3}{5}. \]
Python kan finne den største felles faktoren for oss med gcd. Operatoren // gir helt tall når vi deler.
Skriv et program som forkorter \(\dfrac{36}{60}\).
Finn den største felles faktoren med gcd, og del teller og nevner på den.
Brøker med samme nevner legger vi sammen ved å legge sammen tellerne: \(\dfrac{2}{7} + \dfrac{3}{7} = \dfrac{5}{7}\). Har brøkene ulike nevnere, må vi først gjøre om til en fellesnevner, altså en nevner begge de opprinnelige nevnerne går opp i.
\[ \frac{1}{4} + \frac{1}{8} = \frac{2}{8} + \frac{1}{8} = \frac{3}{8}. \]
Regn ut
Finn et tall både nevnerne går opp i, for eksempel \(12\).
Skal vi finne \(\dfrac{1}{2}\) av \(\dfrac{1}{4}\), deler vi den ene fjerdedelen i to like deler. Hver del er \(\dfrac{1}{8}\) av helheten. Vi får samme svar ved å gange tellerne og nevnerne: \(\dfrac{1 \cdot 1}{2 \cdot 4} = \dfrac{1}{8}\).
Å dele med en brøk spør hvor mange ganger den går opp i et tall. Hvor mange ganger går \(\dfrac{3}{8}\) opp i \(\dfrac{3}{4} = \dfrac{6}{8}\)? Svaret er \(2\). Det samme får vi ved å gange med den omvendte brøken: \(\dfrac{3}{4} : \dfrac{3}{8} = \dfrac{3}{4} \cdot \dfrac{8}{3} = \dfrac{24}{12} = 2\).
Å gange: Gang teller med teller og nevner med nevner.
\[ \frac{a}{b} \cdot \frac{c}{d} = \frac{a \cdot c}{b \cdot d}. \]
Å dele: Gang med den omvendte brøken.
\[ \frac{a}{b} : \frac{c}{d} = \frac{a}{b} \cdot \frac{d}{c}. \]
Regn ut
Forkort gjerne før du ganger. Å dele med en brøk er å gange med den omvendte.
På kalkulatoren (for eksempel Casio fx-82) kan du bruke brøktasten, eller skrive brøken med parenteser: \((3 : 4) : (3 : 8)\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Forkort så mye som mulig.
Regn ut og forkort.
Regn ut og forkort.
Regn ut og forkort.
Regn ut.
Du har \(\dfrac{3}{4}\) liter melk. Hver porsjon pannekaker bruker \(\dfrac{1}{8}\) liter. Hvor mange porsjoner kan du lage?
En fjerdedel av døgnet sover du, og en sjettedel er du på skolen. Hvor stor del av døgnet er det til sammen?
Ola regner ut \(\dfrac{1}{4} + \dfrac{1}{8}\) slik: \(\dfrac{1 + 1}{4 + 8} = \dfrac{2}{12} = \dfrac{1}{6}\). Hva er galt? Hva er riktig svar?
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Regn ut \(\dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{3} + \dfrac{1}{6}\).
Finn \(x\) når \(\dfrac{x}{3} + \dfrac{1}{2} = \dfrac{5}{6}\).
Forklar hvorfor vi ikke legger sammen nevnerne når vi legger sammen brøker.
Legge sammen og trekke fra
\[ \frac{1}{4} + \frac{1}{8} = \frac{2}{8} + \frac{1}{8} = \frac{3}{8} \]
Gange brøker
\[ \frac{a}{b} \cdot \frac{c}{d} = \frac{a \cdot c}{b \cdot d} \]
Dele brøker
\[ \frac{a}{b} : \frac{c}{d} = \frac{a}{b} \cdot \frac{d}{c} \]
Forhold og prosent sammenlikner størrelser. Forhold sier hvordan to mengder forholder seg til hverandre, og prosent sier hvor stor en del er av en helhet. Seksjonen starter med forhold og målestokk og går så over til prosent, prosentpoeng og promille.
På saftflaska står det: «Bland \(1\) del saft med \(4\) deler vann.» Forholdet mellom saft og vann er \(1 : 4\). Skal du lage \(1\) liter ferdig saft, hvor mye saft trenger du? Det blir \(5\) deler til sammen, så hver del er \(\dfrac{1}{5}\) liter, altså \(2\ \text{dl}\) saft og \(8\ \text{dl}\) vann. Forhold finner vi også på kart og tegninger: På et kart i målestokk \(1 : 50\,000\) er \(1\ \text{cm}\) på kartet \(50\,000\ \text{cm}\), altså \(500\ \text{m}\), i virkeligheten. I dette delkapittelet lærer du å regne med forhold og målestokk.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Et forhold \(a : b\) sier at størrelsen \(a\) og størrelsen \(b\) står i et fast forhold til hverandre. Vi kan forkorte forholdet på samme måte som en brøk, ved å dele begge tallene på det samme tallet: \(12 : 18 = 2 : 3\). Rekkefølgen har betydning: \(1 : 4\) er ikke det samme som \(4 : 1\).
Saft og vann skal blandes i forholdet \(1 : 4\). Hvor mye saft og vann trenger du til \(1\) liter ferdig saft?
Hvor mange deler er det til sammen? Hvor stor er hver del?
Det er \(1 + 4 = 5\) deler til sammen. \(1\) liter er \(10\ \text{dl}\), så hver del er \(10 : 5 = 2\ \text{dl}\). Du trenger \(2\ \text{dl}\) saft og \(4 \cdot 2 = 8\ \text{dl}\) vann.
Vi kan dele en mengde i et gitt forhold ved å finne ut hvor stor én del er. Det gjør vi ved å dele mengden på summen av delene.
For å dele en mengde i forholdet \(a : b\):
En gevinst på \(6\,000\ \text{kr}\) deles mellom to personer i forholdet \(2 : 3\). Hvor mye får hver?
Det er \(2 + 3 = 5\) deler til sammen.
Én del er \(6\,000 : 5 = 1\,200\ \text{kr}\). Den første får \(2 \cdot 1\,200 = 2\,400\ \text{kr}\), og den andre får \(3 \cdot 1\,200 = 3\,600\ \text{kr}\). Kontroll: \(2\,400 + 3\,600 = 6\,000\).
Målestokken \(1 : n\) forteller at \(1\) enhet på kartet eller tegningen er \(n\) enheter i virkeligheten. Målestokken \(1 : 50\,000\) betyr at \(1\ \text{cm}\) på kartet er \(50\,000\ \text{cm}\) i virkeligheten. Det er \(500\ \text{m}\).
Med målestokk \(1 : n\) er
\[ \text{virkelig lengde} = n \cdot \text{lengde på kartet eller tegningen}. \]
Husk å gjøre om enhetene, for eksempel fra centimeter til kilometer: \(1\ \text{km} = 1\,000\ \text{m} = 100\,000\ \text{cm}\).
På et kart i målestokk \(1 : 50\,000\) er avstanden mellom to topper \(3\ \text{cm}\). Hvor langt er det i virkeligheten?
Gang med \(50\,000\), og gjør om fra centimeter til kilometer.
\(3 \cdot 50\,000 = 150\,000\ \text{cm}\). Det er \(1\,500\ \text{m}\), altså \(1{,}5\ \text{km}\).
Et rom er \(4\ \text{m}\) langt. Hvor lang er veggen på en tegning i målestokk \(1 : 20\)?
Gjør om til centimeter, og del på \(20\).
\(4\ \text{m} = 400\ \text{cm}\), og \(400 : 20 = 20\ \text{cm}\). Veggen er \(20\ \text{cm}\) på tegningen.
Vi kan la Python gjøre omregningen.
Skriv et program som regner ut hvor mange kilometer \(3\ \text{cm}\) er i målestokk \(1 : 50\,000\).
Gang med målestokken, og del på \(100\,000\) for å få kilometer.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Skriv forholdet så enkelt som mulig.
\(100\ \text{kr}\) deles i forholdet \(1 : 4\).
Et kart har målestokk \(1 : 50\,000\).
Saft og vann skal blandes i forholdet \(1 : 6\). Du skal lage \(3{,}5\) liter ferdig saft.
Sement og sand blandes i forholdet \(1 : 3\). Du bruker \(12\ \text{kg}\) sand.
\(9\,000\ \text{kr}\) deles mellom tre personer i forholdet \(2 : 3 : 4\).
En tegning har målestokk \(1 : 20\).
Lise regner ut hvor langt \(4\ \text{cm}\) er på et kart med målestokk \(1 : 25\,000\) slik: \(4 \cdot 25\,000 = 100\,000\ \text{m} = 100\ \text{km}\). Hva er galt? Hvor langt er det i kilometer?
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
På et kart i målestokk \(1 : 10\,000\) er en tomt \(2\ \text{cm}\) lang og \(3\ \text{cm}\) bred. Hvor stort er arealet av tomten i virkeligheten, i kvadratmeter?
To tall er i forholdet \(3 : 5\), og summen er \(40\). Hva er tallene?
Forklar hvorfor \(12 : 18\) og \(2 : 3\) beskriver det samme forholdet.
Dele i forhold
\[ \text{én del} = \frac{\text{mengde}}{a + b} \]
Målestokk 1 : n
\[ \text{virkelig lengde} = n \cdot \text{lengde på kartet} \]
En jakke koster \(800\ \text{kr}\), og du får \(25\ \%\) rabatt. Hvor mye sparer du, og hva betaler du? Prosent betyr «av hundre»: \(25\ \%\) er \(25\) av hver \(100\), altså \(\dfrac{25}{100} = 0{,}25\). Du sparer \(0{,}25 \cdot 800 = 200\ \text{kr}\) og betaler \(600\ \text{kr}\). I dette delkapittelet lærer du å regne ut prosent av et tall, hvor stor prosentandel noe er, og hvor mye noe har endret seg i prosent.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Prosent betyr «av hundre». \(p\ \%\) er det samme som \(\dfrac{p}{100}\). For å finne \(p\ \%\) av et tall ganger vi tallet med \(\dfrac{p}{100}\).
Regn ut
Skriv prosenten som et desimaltall, og gang.
For å finne hvor mange prosent en del er av en helhet, deler vi delen på helheten og ganger med \(100\ \%\).
\[ \text{prosentandel} = \frac{\text{del}}{\text{helhet}} \cdot 100\ \%. \]
Hvor mange prosent er
Delen er tallet som skal sammenliknes, og helheten er tallet det er en del av.
Når noe endrer seg, sammenlikner vi endringen med den opprinnelige verdien.
\[ \text{prosentvis endring} = \frac{\text{ny verdi} - \text{gammel verdi}}{\text{gammel verdi}} \cdot 100\ \%. \]
Er svaret positivt, er det en økning, og er det negativt, er det en nedgang.
Finn endringen i kroner først. Del på den opprinnelige prisen.
Merverdiavgift (mva) er en avgift som legges på prisen. Vanlig sats er \(25\ \%\) av prisen uten mva. På matvarer er satsen \(15\ \%\). Mva regnes altså av prisen uten mva, ikke av prisen med mva.
Regn ut rabatten eller mva-beløpet først, og legg til eller trekk fra.
Skriv et program som regner ut rabatten og prisen for en vare til \(650\ \text{kr}\) med \(30\ \%\) rabatt.
Rabatten er pris * rabatt / 100.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Regn ut
Hvor mange prosent er
En skjorte koster \(450\ \text{kr}\), og du får \(20\ \%\) rabatt.
Hvor mange prosent endrer verdien seg? Skriv bare tallet.
Prisen på en vare økte fra \(200\ \text{kr}\) til \(250\ \text{kr}\). Ola regner \(\dfrac{50}{250} \cdot 100\ \% = 20\ \%\). Hva er galt? Hvor mange prosent økte prisen?
Sara tjener \(38\,000\ \text{kr}\) i måneden og får \(3\ \%\) lønnsøkning.
I en klasse på \(28\) elever er \(7\) borte. Hvor mange prosent er til stede?
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Per har \(150\ \text{kr}\), og Kari har \(120\ \text{kr}\).
En pris øker med \(25\ \%\). Hvor mange prosent må den så synke for å bli som før?
Forklar hvorfor vi regner prosentvis endring i forhold til den opprinnelige verdien.
Prosent av et tall
\[ p\ \% \text{ av } T = \frac{p}{100} \cdot T \]
Prosentandel
\[ \frac{\text{del}}{\text{helhet}} \cdot 100\ \% \]
Prosentvis endring
\[ \frac{\text{ny} - \text{gammel}}{\text{gammel}} \cdot 100\ \% \]
I en meningsmåling går et parti fra \(20\ \%\) til \(25\ \%\) av stemmene. Avisen skriver at partiet «øker med \(5\)». Men hva er \(5\)? Det er ikke \(5\ \%\) økning. Partiet har økt med \(5\) prosentpoeng, men det er en økning på \(\dfrac{5}{20} = 25\ \%\) i forhold til hva de hadde. I dette delkapittelet lærer du å skille mellom disse, og å regne med promille.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Prosentpoeng er forskjellen mellom to prosenttall. Går noe fra \(20\ \%\) til \(25\ \%\), har det økt med \(5\) prosentpoeng.
Prosent og prosentpoeng sier ulike ting. Fra \(20\ \%\) til \(25\ \%\) er økningen \(5\) prosentpoeng, men \(25\ \%\) i forhold til hva det var før.
Et parti går fra \(32\ \%\) til \(28\ \%\) i en måling. Hvor mange prosentpoeng har det gått ned, og hvor mange prosent er nedgangen?
Prosentpoeng er forskjellen mellom tallene. Prosent regnes i forhold til den opprinnelige verdien.
Nedgangen er \(32 - 28 = 4\) prosentpoeng.
Regnet i prosent av det de hadde før er nedgangen \(\dfrac{4}{32} \cdot 100\ \% = 12{,}5\ \%\).
Promille betyr «av tusen». \(1\ ‰\) er \(\dfrac{1}{1000} = 0{,}001\). Det er ti ganger mindre enn \(1\ \%\), så \(1\ ‰ = 0{,}1\ \%\).
\[ 1\ ‰ = \frac{1}{1000} = 0{,}001 = 0{,}1\ \%. \]
For å gjøre om promille til desimaltall deler vi på \(1\,000\), og for å gjøre om til prosent deler vi på \(10\).
En kommune tar \(3\ ‰\) eiendomsskatt på en bolig som er verdsatt til \(4\,000\,000\ \text{kr}\). Hvor mye er skatten? Hvor mange prosent er \(3\ ‰\)?
Gjør promillen om til et desimaltall, og gang.
\(3\ ‰ = 0{,}003\), så skatten er \(0{,}003 \cdot 4\,000\,000 = 12\,000\ \text{kr}\). Og \(3\ ‰ = 0{,}3\ \%\).
Vær kritisk når du leser tall i nyhetssaker. En «dobling» eller en «økning på \(100\ \%\)» kan bety at noe har gått fra \(1\) til \(2\). Det er en stor prosentvis økning, men bare ett tilfelle mer.
Antall ulykker på en vei økte fra \(5\) til \(10\). Avisen skriver «Ulykkene har økt med \(100\ \%\).» Stemmer det? Hva mangler?
Regn ut både prosentvis økning og hvor mange flere ulykker det er.
Økningen er \(\dfrac{10 - 5}{5} \cdot 100\ \% = 100\ \%\), så det stemmer. Men det er bare \(5\) flere ulykker. Når tallene er små, kan en liten endring gi stor prosent. For å forstå bør både prosenten og antallet oppgis.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Hvor mange prosentpoeng endrer tallet seg? Skriv bare tallet.
Skriv som desimaltall.
Skriv som prosent. Skriv bare tallet.
En bolig er verdsatt til \(3\,500\,000\ \text{kr}\), og eiendomsskatten er \(2\ ‰\).
Et parti går fra \(20\ \%\) til \(25\ \%\) i en måling.
En avis skriver: «Oppslutningen økte fra \(10\ \%\) til \(12\ \%\), altså med \(2\ \%\).» Hva er galt?
Antall ulykker økte fra \(5\) til \(10\).
Saltvann inneholder \(0{,}9\ \%\) salt. Hvor mange promille er det?
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Et parti hadde \(8\ \%\) i 2021 og \(12\ \%\) i 2025.
En formue på \(800\,000\ \text{kr}\) skattlegges med \(3\ ‰\). Hvor mye er skatten?
Forklar forskjellen på prosent og prosentpoeng, med et eksempel.
Prosentpoeng
\[ 25\ \% - 20\ \% = 5 \text{ prosentpoeng} \]
Promille
\[ 1\ ‰ = \frac{1}{1000} = 0{,}1\ \% \]
Vekstfaktoren er den raskeste måten å regne med prosentvise endringer på, særlig når noe endrer seg flere ganger etter hverandre. Seksjonen viser hvordan den virker, og hvordan vi bruker den på rabatter, lønn og renter.
En jakke koster \(500\ \text{kr}\). I salget får du \(20\ \%\) rabatt, og i kassa får du ytterligere \(10\ \%\). Er det \(30\ \%\) rabatt til sammen? Første rabatt gir \(500 - 100 = 400\ \text{kr}\). Den andre rabatten er \(10\ \%\) av \(400\ \text{kr}\), altså \(40\ \text{kr}\), så du betaler \(360\ \text{kr}\). Med \(30\ \%\) rabatt ville du betalt \(350\ \text{kr}\). Rabattene kan ikke legges sammen, for den andre regnes av en lavere pris. Vekstfaktoren gjør slike utregninger enkle.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Øker en pris med \(15\ \%\), er den nye prisen den gamle pluss \(15\ \%\) av den, altså \(100\ \% + 15\ \% = 115\ \%\) av den gamle prisen. Å ta \(115\ \%\) av et tall er det samme som å gange med \(1{,}15\). På samme måte er en nedgang på \(25\ \%\) det samme som å ta \(75\ \%\) av tallet, altså å gange med \(0{,}75\).
Ved en økning på \(p\ \%\) er vekstfaktoren \(1 + \dfrac{p}{100}\), og ved en nedgang på \(p\ \%\) er vekstfaktoren \(1 - \dfrac{p}{100}\). Da er
\[ \text{ny verdi} = \text{gammel verdi} \cdot \text{vekstfaktor}. \]
Finn vekstfaktoren ved
Økning: legg prosenten som desimaltall til \(1\). Nedgang: trekk den fra \(1\).
En sykkelleie koster \(400\ \text{kr}\) per dag, og prisen øker med \(15\ \%\). Hva blir den nye prisen?
Finn vekstfaktoren først.
Vekstfaktoren er \(1{,}15\), så den nye prisen er \(400 \cdot 1{,}15 = 460\ \text{kr}\).
Skriv et program som regner ut ny pris når \(200\ \text{kr}\) øker med \(25\ \%\) og når den synker med \(25\ \%\).
Vekstfaktorene er \(1{,}25\) og \(0{,}75\). I Python skriver vi desimaltall med punktum.
Kjenner vi den nye verdien og vekstfaktoren, finner vi den gamle verdien ved å dele på vekstfaktoren:
\[ \text{gammel verdi} = \frac{\text{ny verdi}}{\text{vekstfaktor}}. \]
Omvendt kan vi finne prosentvis endring fra en vekstfaktor \(v\): Er \(v > 1\), er økningen \((v - 1) \cdot 100\ \%\), og er \(v < 1\), er nedgangen \((1 - v) \cdot 100\ \%\).
Etter en økning på \(25\ \%\) koster en billett \(500\ \text{kr}\). Hva kostet den før?
Den nye prisen er den gamle ganget med \(1{,}25\).
\[ \frac{500}{1{,}25} = 400\ \text{kr}. \]
Merk at \(500 - 25\ \%\) av \(500 = 375\) er feil svar: Økningen var \(25\ \%\) av den gamle prisen, ikke av den nye.
Hva forteller vekstfaktorene \(1{,}27\), \(0{,}6\) og \(1{,}035\) om endringen?
Er vekstfaktoren over eller under \(1\)? Hva er forskjellen fra \(1\) i prosent?
\(1{,}27\) er en økning på \(27\ \%\). \(0{,}6\) er en nedgang på \(40\ \%\), fordi \(1 - 0{,}6 = 0{,}4\). \(1{,}035\) er en økning på \(3{,}5\ \%\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Finn vekstfaktoren.
Hva forteller vekstfaktoren?
Regn ut den nye verdien.
Finn den opprinnelige verdien.
Hvor mange prosent er endringen? Skriv bare tallet.
En jakke koster \(450\ \text{kr}\), og rabatten er \(20\ \%\). Ola regner \(450 \cdot 0{,}20 = 90\) og sier at jakka koster \(90\ \text{kr}\). Hva er galt? Hva betaler du?
Etter en økning på \(2\ \%\) har en by \(5\,100\,000\) innbyggere. Hvor mange var det før?
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
En vare koster \(750\ \text{kr}\) etter \(25\ \%\) rabatt. Hvor mange kroner var rabatten?
En pris øker med \(25\ \%\). Hvor mange prosent må den så synke for å bli som før?
Forklar hvorfor vi finner den opprinnelige verdien ved å dele den nye verdien på vekstfaktoren.
Vekstfaktor ved økning
\[ 1 + \frac{p}{100} \]
Vekstfaktor ved nedgang
\[ 1 - \frac{p}{100} \]
Ny verdi
\[ \text{gammel} \cdot \text{vekstfaktor} \]
Opprinnelig verdi
\[ \frac{\text{ny}}{\text{vekstfaktor}} \]
Du setter \(10\,000\ \text{kr}\) i banken til \(3\ \%\) rente per år. Etter ett år har du \(10\,000 \cdot 1{,}03 = 10\,300\ \text{kr}\). Neste år får du rente av \(10\,300\ \text{kr}\), ikke bare av \(10\,000\ \text{kr}\), så du har \(10\,300 \cdot 1{,}03 = 10\,609\ \text{kr}\). Hvert år ganger vi med den samme vekstfaktoren. Det kalles rente på rente. I dette delkapittelet lærer du å regne med flere endringer etter hverandre, og å finne et beløp etter mange år med en enkel formel.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Skjer det flere prosentvise endringer etter hverandre, ganger vi vekstfaktorene. Det er først og fremst en følge av at hver endring regnes av den verdien vi har akkurat da.
Ved flere endringer etter hverandre med vekstfaktorene \(v_1, v_2, \ldots\) er den samlede vekstfaktoren
\[ v = v_1 \cdot v_2 \cdots \]
og
\[ \text{ny verdi} = \text{gammel verdi} \cdot v_1 \cdot v_2 \cdots \]
En pris på \(500\ \text{kr}\) øker med \(20\ \%\) og synker så med \(10\ \%\). Hva blir prisen, og hvor mange prosent har den endret seg til sammen?
Vekstfaktorene er \(1{,}20\) og \(0{,}90\). Gang dem.
\[ 500 \cdot 1{,}20 \cdot 0{,}90 = 500 \cdot 1{,}08 = 540\ \text{kr}. \]
Den samlede vekstfaktoren er \(1{,}08\), så prisen har økt med \(8\ \%\). Det er ikke \(20 - 10 = 10\ \%\).
En vare koster \(500\ \text{kr}\). Du får først \(20\ \%\) og så \(10\ \%\) rabatt. Hva betaler du, og hvor mange prosent rabatt er det til sammen?
Vekstfaktorene er \(0{,}80\) og \(0{,}90\).
\(500 \cdot 0{,}80 \cdot 0{,}90 = 500 \cdot 0{,}72 = 360\ \text{kr}\). Den samlede vekstfaktoren er \(0{,}72\), så rabatten er \(1 - 0{,}72 = 0{,}28\), altså \(28\ \%\) til sammen.
Når en vekstfaktor \(v\) gjentas \(n\) ganger, ganger vi med \(v \cdot v \cdots v = v^n\). Er startverdien \(K\), er verdien etter \(n\) perioder \(K \cdot v^n\). (Potenser forklares nærmere i kapittel 4. Her bruker du potenstasten på kalkulatoren.)
Starter vi med \(K\) og ganger med vekstfaktoren \(v\) i \(n\) perioder, er verdien
\[ K \cdot v^n. \]
Med rente \(p\ \%\) per år er \(v = 1 + \dfrac{p}{100}\). Ved verdifall på \(p\ \%\) per år er \(v = 1 - \dfrac{p}{100}\).
Du setter \(10\,000\ \text{kr}\) i banken til \(3\ \%\) rente per år. Hvor mye har du etter \(5\) år?
Vekstfaktoren er \(1{,}03\), og den skal brukes \(5\) ganger.
\[ 10\,000 \cdot 1{,}03^5 \approx 11\,592{,}74. \]
Du har omtrent \(11\,593\ \text{kr}\) etter \(5\) år.
En bil er verdt \(300\,000\ \text{kr}\) og taper \(12\ \%\) av verdien hvert år. Hva er den verdt etter \(3\) år?
Vekstfaktoren ved \(12\ \%\) nedgang er \(0{,}88\).
\[ 300\,000 \cdot 0{,}88^3 = 300\,000 \cdot 0{,}681472 \approx 204\,442. \]
Bilen er verdt omtrent \(204\,442\ \text{kr}\) etter \(3\) år.
Vil vi vite etter hvor mange år et beløp har nådd en viss størrelse, kan vi prøve oss fram, eller la Python gjøre det.
\(10\,000\ \text{kr}\) står i banken til \(4\ \%\) rente per år. Etter hvor mange år er beløpet minst \(15\,000\ \text{kr}\)?
Prøv deg fram med \(10\,000 \cdot 1{,}04^n\), eller bruk programmet i løsningen.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
En pris på \(800\ \text{kr}\) øker med \(10\ \%\) to ganger etter hverandre.
Finn den samlede vekstfaktoren.
Du setter \(5\,000\ \text{kr}\) i banken til \(4\ \%\) rente per år. Hvor mye har du etter \(2\) år?
Du setter \(20\,000\ \text{kr}\) i banken til \(3\ \%\) rente per år, og lar det stå i \(10\) år.
En sykkel koster \(10\,000\ \text{kr}\) ny og taper \(15\ \%\) av verdien hvert år. Hva er den verdt etter \(3\) år? Avrund til nærmeste krone.
Folketallet i en kommune øker med \(2\ \%\) per år i \(10\) år. Hvor mange prosent har det økt til sammen? Avrund til én desimal.
Lønna øker med \(10\ \%\) to år på rad. Ola sier at lønna da har økt med \(20\ \%\). Hva er galt? Hvor mange prosent har lønna økt?
En vare får \(30\ \%\) rabatt og så \(20\ \%\) ekstra rabatt. Hvor mange prosent rabatt er det til sammen?
\(1\,000\ \text{kr}\) står i banken til \(5\ \%\) rente per år. Etter hvor mange hele år er beløpet over \(1\,200\ \text{kr}\)?
Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Et beløp vokser med \(8\ \%\) per år. Etter hvor mange hele år er beløpet minst doblet?
Forklar hvorfor \(3\ \%\) rente i \(5\) år ikke gir \(15\ \%\) i alt.
Flere endringer
\[ v = v_1 \cdot v_2 \cdots \]
Verdi etter \(n\) perioder
\[ K \cdot v^n \]
En vare koster \(400\ \text{kr}\) uten mva. Mva er \(25\ \%\), og du får \(10\ \%\) rabatt på prisen med mva. Hva betaler du?
Saft og vann blandes i forholdet \(1 : 4\). Du lager \(2\) liter ferdig saft.
Et parti hadde \(18\ \%\) av stemmene i fjor og \(21\ \%\) i år.
Du sparer \(12\,000\ \text{kr}\) til \(2\ \%\) rente per år. Hvor mye har du etter \(4\) år? Avrund til nærmeste krone.
På et kart i målestokk \(1 : 25\,000\) er to steder \(8\ \text{cm}\) fra hverandre. Du går \(4\ \text{km}\) i timen. Hvor lang tid bruker du, regnet i timer?
Brøk til prosent
\[ \frac{3}{8} = 0{,}375 = 37{,}5\ \% \]
Legge sammen og trekke fra
\[ \frac{1}{4} + \frac{1}{8} = \frac{3}{8} \]
Gange brøker
\[ \frac{a}{b} \cdot \frac{c}{d} = \frac{a \cdot c}{b \cdot d} \]
Dele brøker
\[ \frac{a}{b} : \frac{c}{d} = \frac{a}{b} \cdot \frac{d}{c} \]
Dele i forhold
\[ \text{én del} = \frac{\text{mengde}}{a + b} \]
Målestokk 1 : n
\[ \text{virkelig lengde} = n \cdot \text{lengde på kartet} \]
Prosentandel
\[ \frac{\text{del}}{\text{helhet}} \cdot 100\ \% \]
Prosentvis endring
\[ \frac{\text{ny} - \text{gammel}}{\text{gammel}} \cdot 100\ \% \]
Promille
\[ 1\ ‰ = 0{,}001 = 0{,}1\ \% \]
Vekstfaktor
\[ 1 \pm \frac{p}{100} \]
Ny verdi
\[ \text{gammel} \cdot \text{vekstfaktor} \]
Opprinnelig verdi
\[ \frac{\text{ny}}{\text{vekstfaktor}} \]
Verdi etter \(n\) perioder
\[ K \cdot v^n \]