Skip to main content

2  Lineære funksjoner og modeller

Prisen på et abonnement, hvor mye vann som er igjen i en tank og hvor mye du har spart: Alt dette er størrelser som avhenger av noe annet. I dette kapittelet ser vi på den enkleste og mest brukte typen sammenheng, der noe endrer seg like mye hver gang, en lineær funksjon. Vi lærer å lese, tegne og lage slike funksjoner, å finne ut når to tilbud koster like mye, og å bruke dem som modeller for virkeligheten.

Last ned oppgaveheftet for kapittel 2 (PDF): formelark, gjennomregnede eksempler og oppgaver med fasit, til arbeid uten PC.

Læringsmål

Etter å ha arbeidet med kapittelet skal du kunne

  • bruke funksjonsnotasjonen \(f(x)\) og tolke stigningstall og konstantledd i praktiske situasjoner,
  • tegne grafen til en lineær funksjon og lese av verdier,
  • finne funksjonsuttrykket ut fra en graf, to punkter eller en tekst,
  • finne og tolke skjæringspunktet mellom to grafer, og bruke det til å sammenlikne tilbud,
  • lage og vurdere lineære modeller, og si når en modell er gyldig.

2.1 Lineære funksjoner

Seksjonen har ett delkapittel. Vi starter med hva en funksjon er, og ser på den enkleste typen: lineære funksjoner, der verdien endrer seg like mye for hvert steg.

2.1.1 Stigningstall og konstantledd

Et treningssenter tar \(300\ \text{kr}\) i innmelding og \(150\ \text{kr}\) i måneden. Etter \(0\) måneder har du betalt \(300\ \text{kr}\), etter \(1\) måned \(450\ \text{kr}\), etter \(2\) måneder \(600\ \text{kr}\) og etter \(3\) måneder \(750\ \text{kr}\). Hver gang det går en måned, øker beløpet med nøyaktig \(150\ \text{kr}\). Etter \(x\) måneder har du betalt \(150x + 300\) kroner. Slike sammenhenger, der noe øker eller minker like mye hver gang, finner vi overalt, og de kalles lineære funksjoner. I dette delkapittelet lærer du å skrive dem og å forstå hva tallene i dem betyr.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare hva en funksjon er, og bruke notasjonen \(f(x)\),
  • lage en verditabell og regne ut funksjonsverdier,
  • kjenne igjen en lineær funksjon \(f(x) = ax + b\),
  • tolke stigningstallet \(a\) og konstantleddet \(b\) i praktiske situasjoner,
  • sette opp en lineær funksjon ut fra en tekst,
  • lese enkel Python-kode som lager en verditabell.

Funksjon og funksjonsverdi

Treningssenteret gir oss en regel: Skriver vi inn antall måneder \(x\), får vi ut hva vi har betalt. For hvert antall måneder finnes det nøyaktig ett svar. En slik regel kalles en funksjon. Vi gir den gjerne et navn, for eksempel \(f\), og skriver regelen slik:

\[ f(x) = 150x + 300. \]

DefinisjonFunksjon

En funksjon er en regel som til hver verdi av \(x\) gir nøyaktig én verdi \(f(x)\). Uttrykket \(f(4)\) leses «\(f\) av \(4\)» og betyr verdien av funksjonen når \(x = 4\).

For å finne \(f(4)\) setter vi \(4\) inn der det står \(x\): \(f(4) = 150 \cdot 4 + 300 = 900\). Etter fire måneder har du altså betalt \(900\ \text{kr}\).

Treningssenteret har funksjonen \(f(x) = 150x + 300\), der \(x\) er antall måneder og \(f(x)\) er beløpet i kroner. Regn ut

  1. \(f(0)\)
  2. \(f(10)\)
  3. Etter hvor mange måneder har du betalt \(1\,050\ \text{kr}\)?

I a) og b) setter du tallet inn for \(x\). I c) vet du verdien av \(f(x)\) og skal finne \(x\), så du må løse en likning.

  1. \(f(0) = 150 \cdot 0 + 300 = 300\). Du betaler \(300\ \text{kr}\) i innmelding før noen måneder har gått.
  2. \(f(10) = 150 \cdot 10 + 300 = 1\,800\). Etter \(10\) måneder har du betalt \(1\,800\ \text{kr}\).
  3. Vi løser \(150x + 300 = 1\,050\). Det gir \(150x = 750\), så \(x = 5\). Du har betalt \(1\,050\ \text{kr}\) etter \(5\) måneder.

Vi kan samle funksjonsverdiene i en verditabell. Python gjør det raskt for mange verdier av \(x\).

Skriv et program som skriver ut \(x\) og \(f(x) = 150x + 300\) for \(x = 0, 1, \ldots, 5\).

Bruk en for-løkke med range(0, 6), og regn ut 150 * x + 300 i hver runde.

for x in range(0, 6):
    print(x, 150 * x + 300)
0 300
1 450
2 600
3 750
4 900
5 1050

Første kolonne er \(x\), andre kolonne er \(f(x)\). Legg merke til at tallene i andre kolonne øker med \(150\) for hver linje.

Lineære funksjoner

Tabellen viser noe viktig: Hver gang \(x\) øker med \(1\), øker \(f(x)\) med \(150\). Det er ikke tilfeldig. Går vi fra \(x\) til \(x + 1\), endrer verdien seg med

\[ f(x + 1) - f(x) = \bigl(150(x + 1) + 300\bigr) - \bigl(150x + 300\bigr) = 150. \]

Funksjoner som endrer seg like mye for hver enhet \(x\), kalles lineære, fordi grafen er en rett linje.

DefinisjonLineær funksjon

En lineær funksjon kan skrives

\[ f(x) = ax + b. \]

Tallet \(a\) kalles stigningstallet, og tallet \(b\) kalles konstantleddet.

Konstantleddet \(b\) er verdien når \(x = 0\), altså startverdien: \(f(0) = a \cdot 0 + b = b\). Stigningstallet \(a\) forteller hvor mye \(f(x)\) endrer seg når \(x\) øker med \(1\).

RegelTolke stigningstall og konstantledd

I \(f(x) = ax + b\) er

  • \(b\) startverdien, altså verdien av \(f\) når \(x = 0\),
  • \(a\) endringen i \(f(x)\) når \(x\) øker med \(1\).

Er \(a > 0\), øker funksjonen. Er \(a < 0\), minker den. Er \(a = 0\), er den konstant.

Husk alltid enhet når du tolker: I treningssenteret er \(a = 150\) kroner per måned, og \(b = 300\) kroner er innmeldingsavgiften.

Du leier en kajakk. Prisen er \(f(x) = 40x + 120\) kroner for \(x\) timer. Hva forteller tallene \(40\) og \(120\)?

Hva blir prisen når \(x = 0\)? Hvor mye øker prisen for hver time?

Stigningstallet er \(a = 40\): Prisen øker med \(40\ \text{kr}\) for hver time du leier kajakken.

Konstantleddet er \(b = 120\): Det er prisen for \(0\) timer, altså en fast avgift på \(120\ \text{kr}\) som du betaler uansett hvor lenge du leier.

En vanntank inneholder \(200\) liter. Den tappes med \(8\) liter i minuttet. Sett opp en funksjon for hvor mange liter det er i tanken etter \(x\) minutter. Hvor mange liter er det igjen etter \(10\) minutter, og når er tanken tom?

Startverdien er \(200\). Mengden synker, så stigningstallet er negativt.

Startverdien er \(b = 200\), og mengden synker med \(8\) liter i minuttet, så \(a = -8\):

\[ f(x) = -8x + 200. \]

Etter \(10\) minutter er \(f(10) = -8 \cdot 10 + 200 = 120\) liter igjen. Tanken er tom når \(f(x) = 0\): \(-8x + 200 = 0\) gir \(x = 25\). Tanken er tom etter \(25\) minutter.

En taxi koster \(60\ \text{kr}\) i startpris og \(20\ \text{kr}\) for hver kilometer. Sett opp en funksjon for prisen for \(x\) kilometer. Hva koster en tur på \(12\ \text{km}\)?

Hva er startverdien? Hva øker prisen med for hver kilometer?

Startprisen er konstantleddet, \(b = 60\), og \(20\ \text{kr}\) per kilometer er stigningstallet, \(a = 20\):

\[ f(x) = 20x + 60. \]

En tur på \(12\ \text{km}\) koster \(f(12) = 20 \cdot 12 + 60 = 300\ \text{kr}\).

AdvarselVanlige feil
  • Bytte om \(a\) og \(b\): Funksjonen \(20x + 60\) har stigningstall \(20\) og konstantledd \(60\), ikke omvendt.
  • Tolke stigningstallet uten enhet. Skriv «\(20\) kroner per kilometer», ikke bare «\(20\)».
  • Tro at \(f(3)\) betyr \(f\) ganger \(3\). Det betyr verdien av funksjonen når \(x = 3\).
  • Regne ut \(f(3)\) for \(f(x) = 2x + 5\) som \((2 + 5) \cdot 3\). Sett \(3\) inn for \(x\) og regn i riktig rekkefølge: \(2 \cdot 3 + 5 = 11\).
  • Glemme minustegnet når noe minker: Tømmes en tank, er stigningstallet negativt.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Funksjonen \(f\) er gitt ved \(f(x) = 3x + 2\). Regn ut

\(f(0)\)
\(f(4)\)
\(f(-2)\)
\(f(10)\)

Finn

stigningstallet til \(f(x) = 5x + 3\)
konstantleddet til \(f(x) = 5x + 3\)
stigningstallet til \(g(x) = 4 - x\)
konstantleddet til \(g(x) = 4 - x\)

Avgjør om funksjonen øker, synker eller er konstant.

\(f(x) = 2x - 5\)
\(g(x) = -3x + 8\)
\(h(x) = 7\)
Nivå 2

Du betaler \(f(x) = 150x + 300\) kroner etter \(x\) måneder.

Hva har du betalt etter \(8\) måneder?
Etter hvor mange måneder har du betalt \(1\,050\ \text{kr}\)?
Hva forteller konstantleddet \(300\)?

Skriv funksjonsuttrykket.

En taxi koster \(60\ \text{kr}\) i startpris og \(20\ \text{kr}\) per kilometer. Pris for \(x\) kilometer.
En tank inneholder \(500\) liter og tappes med \(12\) liter i minuttet. Mengde etter \(x\) minutter.
Du har \(1\,500\ \text{kr}\) og sparer \(200\ \text{kr}\) i måneden. Sum etter \(x\) måneder.

Ola regner ut \(f(3)\) for \(f(x) = 4x + 10\) slik: \(f(3) = (4 + 10) \cdot 3 = 42\). Finn feilen, og regn ut riktig svar.

En ny datamaskin koster \(12\,000\ \text{kr}\) og faller \(1\,500\ \text{kr}\) i verdi hvert år. Verdien etter \(x\) år er \(g(x) = -1\,500x + 12\,000\).

Hva er verdien etter \(4\) år?
Etter hvor mange år er verdien \(4\,500\ \text{kr}\)?
Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften når programmet under kjøres?

for x in range(1, 4):
    print(x, 5 * x - 3)
Skriv det siste tallet i utskriften.
Hvor mye øker tallene i andre kolonne for hver linje?
Utfordringer

Tabellen viser verdier av en lineær funksjon \(f\).

\(x\) \(2\) \(3\) \(4\)
\(f(x)\) \(11\) \(15\) \(19\)

Finn funksjonsuttrykket.

Funksjonene \(f(x) = 2x + 3\) og \(g(x) = 2x - 1\) har samme stigningstall. Hva er \(f(x) - g(x)\) for en hvilken som helst \(x\)?

Forklar hvorfor stigningstallet \(a\) i \(f(x) = ax + b\) forteller hvor mye \(f(x)\) endrer seg når \(x\) øker med \(1\).

Oppsummering

Lineær funksjon

\[ f(x) = ax + b \]

Konstantledd (startverdi)

\[ f(0) = b \]

Stigningstall

\[ f(x + 1) - f(x) = a \]

  • \(a > 0\): funksjonen øker. \(a < 0\): den minker. \(a = 0\): den er konstant.
  • Tolk \(a\) og \(b\) med enhet, for eksempel kroner per måned og kroner.
  • \(f(3)\) er verdien når \(x = 3\), ikke \(f\) ganger \(3\).

2.2 Grafer og funksjonsuttrykk

En graf viser en funksjon på en måte du kan se. Seksjonen viser hvordan du tegner grafen til en lineær funksjon, og hvordan du går motsatt vei: fra en graf, to punkter eller en tekst til funksjonsuttrykket.

2.2.1 Tegne lineære grafer

Prøv selv: Merk av punktene \((0, 300)\) og \((4, 900)\) i et koordinatsystem, og trekk en rett linje gjennom dem. Du har nå tegnet grafen til treningssenterets funksjon \(f(x) = 150x + 300\) fra forrige delkapittel. For en lineær funksjon holder det med to punkter, fordi det bare finnes én rett linje gjennom to punkter. I dette delkapittelet lærer du å tegne slike grafer for hånd, å lese av hva grafen forteller, og å finne hvor den skjærer aksene.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • plassere punkter i et koordinatsystem,
  • lage en verditabell og tegne grafen til en lineær funksjon for hånd,
  • bruke konstantleddet og stigningstallet til å tegne grafen raskt,
  • finne hvor grafen skjærer \(y\)-aksen og \(x\)-aksen,
  • lese enkel Python-kode som lager en verditabell for en lineær funksjon.

Fra verditabell til graf

I et koordinatsystem er \(x\)-aksen vannrett og \(y\)-aksen loddrett. Et punkt skrives \((x, y)\): Først går du \(x\) langs \(x\)-aksen, så \(y\) opp eller ned. For en funksjon \(f\) er \(y = f(x)\), så punktene på grafen er \(\bigl(x, f(x)\bigr)\).

NoteSlik tegner du grafen til en lineær funksjon
  1. Lag en verditabell med minst to, helst tre, verdier av \(x\).
  2. Merk av punktene \(\bigl(x, f(x)\bigr)\) i et koordinatsystem.
  3. Trekk en rett linje gjennom punktene, og la den fortsette forbi dem.

Ligger ikke alle punktene på en rett linje, har du regnet feil et sted.

Grafen til funksjonen f(x) = 2x + 1 som en rett, stigende linje gjennom punktene (0, 1), (1, 3), (2, 5) og (3, 7).

Figuren viser grafen til \(f(x) = 2x + 1\) med punktene fra verditabellen.

Lag en verditabell for \(f(x) = 2x - 3\) med \(x = -1, 0, 1, 2, 3\), og tegn grafen.

Regn ut \(f(x)\) for hver \(x\), og merk av punktene.

\[ \begin{array}{c|ccccc} x & -1 & 0 & 1 & 2 & 3 \\ \hline f(x) & -5 & -3 & -1 & 1 & 3 \end{array} \]

Punktene er \((-1, -5)\), \((0, -3)\), \((1, -1)\), \((2, 1)\) og \((3, 3)\). De ligger på en rett linje, som vi trekker gjennom dem.

Grafen til f(x) = 2x - 3 som en stigende rett linje gjennom punktene (-1, -5), (0, -3), (1, -1), (2, 1) og (3, 3).

Funksjonen er \(f(x) = 3x - 2\). Ligger punktene \((4, 10)\) og \((2, 5)\) på grafen?

Regn ut \(f(x)\) for \(x\)-verdien, og sammenlikn med \(y\)-verdien.

\(f(4) = 3 \cdot 4 - 2 = 10\). Det stemmer med \(y = 10\), så \((4, 10)\) ligger på grafen.

\(f(2) = 3 \cdot 2 - 2 = 4\), men \(y\)-verdien er \(5\). Punktet \((2, 5)\) ligger ikke på grafen.

Stigningstrekant og skjæring med aksene

Du kan tegne grafen uten verditabell. Konstantleddet \(b\) er verdien når \(x = 0\), så grafen går gjennom punktet \((0, b)\) på \(y\)-aksen. Stigningstallet \(a\) sier at når vi går \(1\) til høyre, går grafen \(a\) opp (eller ned, hvis \(a\) er negativ). Det kan vi tegne som en liten trekant, kalt stigningstrekanten.

Grafen til f(x) = 2x + 1 med en stigningstrekant: fra punktet (0, 1) går linja ett steg til høyre og to steg opp til punktet (1, 3).

RegelGrafen til en lineær funksjon

Grafen til \(f(x) = ax + b\) er en rett linje som

  • skjærer \(y\)-aksen i punktet \((0, b)\),
  • går \(a\) opp (eller ned, hvis \(a < 0\)) for hvert steg \(1\) til høyre,
  • skjærer \(x\)-aksen der \(f(x) = 0\), altså når \(ax + b = 0\).

Tegn grafen til \(g(x) = -2x + 6\) ved å bruke konstantleddet og stigningstallet.

Start i \((0, b)\). Hva skjer med \(y\) når du går ett steg til høyre og stigningstallet er negativt?

Konstantleddet er \(6\), så grafen går gjennom \((0, 6)\). Stigningstallet er \(-2\), så for hvert steg til høyre går grafen \(2\) ned: \((1, 4)\), \((2, 2)\), \((3, 0)\). Vi trekker en rett linje gjennom punktene.

Grafen til g(x) = -2x + 6 som en synkende rett linje gjennom punktene (0, 6), (1, 4), (2, 2) og (3, 0).

Finn hvor grafen til \(f(x) = 3x - 12\) skjærer aksene.

På \(y\)-aksen er \(x = 0\). På \(x\)-aksen er \(y = 0\).

Grafen skjærer \(y\)-aksen i \((0, b) = (0, -12)\).

Grafen skjærer \(x\)-aksen der \(f(x) = 0\). Vi løser likningen \(3x - 12 = 0\), som gir \(3x = 12\) og \(x = 4\). Grafen skjærer \(x\)-aksen i \((4, 0)\).

AdvarselVanlige feil
  • Bytte om \(x\)- og \(y\)-koordinatene: Punktet \((2, 5)\) er \(2\) langs \(x\)-aksen og \(5\) opp, ikke omvendt.
  • Bruke ulik inndeling på aksene uten å merke det. Hold avstanden mellom tallene lik langs hver akse.
  • La linja stoppe ved punktene. Grafen fortsetter i begge retninger.
  • Gå oppover når stigningstallet er negativt. Er \(a < 0\), går grafen ned når du går til høyre.
  • Tro at \(x\)-aksen skjæres i \(b\). Konstantleddet \(b\) er skjæringen med \(y\)-aksen. Skjæringen med \(x\)-aksen finner du ved å løse \(ax + b = 0\).

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere. Bruk gjerne rutepapir.

Nivå 1

Funksjonen er \(f(x) = 2x - 3\). Finn

\(f(-1)\)
\(f(0)\)
\(f(2)\)
\(f(4)\)

Hva er \(y\)-koordinaten der grafen skjærer \(y\)-aksen?

\(f(x) = 4x + 7\)
\(g(x) = -x + 2\)
\(h(x) = 5x - 1\)
\(k(x) = 3x\)

Funksjonen er \(f(x) = 2x + 5\). Ligger punktet på grafen?

\((3, 11)\)
\((-1, 4)\)
\((5, 15)\)
Nivå 2

Grafen til en lineær funksjon \(f\) går gjennom \((0, 3)\), og for hvert steg \(1\) til høyre går den \(2\) opp.

Hva er \(f(4)\)?
Skriv funksjonsuttrykket.

Finn \(x\)-koordinaten der grafen skjærer \(x\)-aksen.

\(f(x) = 2x - 8\)
\(g(x) = -3x + 9\)
\(h(x) = 5x + 10\)

Kari skal tegne grafen til \(f(x) = -2x + 6\). Hun starter i \((0, 6)\) og går ett steg til høyre og to opp. Hva er galt? Hva er \(y\)-koordinaten til punktet ett steg til høyre for \((0, 6)\) på grafen?

Et basseng inneholder \(50\) liter vann, og det fylles på med \(20\) liter i minuttet. Mengden etter \(x\) minutter er \(f(x) = 20x + 50\).

Hvor mange liter er det i bassenget etter \(6\) minutter?
Etter hvor mange minutter er det \(250\) liter?
Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Programmet under lager punkter på grafen til en lineær funksjon.

for x in range(0, 5):
    y = -2 * x + 6
    print(x, y)
Skriv det siste tallet i utskriften.
For hvilken \(x\) ligger punktet på \(x\)-aksen?
Utfordringer

Grafen til \(f(x) = -2x + 8\) skjærer \(y\)-aksen i punktet \(A\) og \(x\)-aksen i punktet \(B\). Origo er \(O\). Hvor stort er arealet av trekanten \(OAB\)?

Punktene \((0, 1)\), \((2, 5)\) og \((5, k)\) ligger på en rett linje. Hva er \(k\)?

Forklar hvorfor det holder med to punkter for å tegne en rett linje, men hvorfor det likevel er lurt å regne ut et tredje.

Oppsummering

Skjæring med y-aksen

\[ (0, b) \]

Stigningstrekant

\[ \text{1 til høyre, } a \text{ opp} \]

Skjæring med x-aksen

\[ ax + b = 0 \]

  • Grafen er en rett linje, og to punkter er nok. Regn gjerne ut et tredje som kontroll.
  • Er \(a < 0\), går grafen ned når du går til høyre.

2.2.2 Finne funksjonsuttrykket

Du ser en graf som starter i \((0, 2)\) og går gjennom \((4, 10)\). Hva er funksjonen? Fra forrige delkapittel vet du at grafen skjærer \(y\)-aksen i konstantleddet, så \(b = 2\). For å finne stigningstallet ser du hvor mye grafen stiger: Fra \(x = 0\) til \(x = 4\) går den fra \(2\) til \(10\), altså \(8\) opp på \(4\) til høyre. Det er \(2\) opp for hvert steg, så \(a = 2\), og funksjonen er \(f(x) = 2x + 2\). I dette delkapittelet gjør vi dette til en regel som virker for alle to punkter.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • regne ut stigningstallet til en rett linje gjennom to punkter,
  • finne konstantleddet ved å sette inn et punkt,
  • finne funksjonsuttrykket ut fra en graf, to punkter eller en tekst,
  • kontrollere at funksjonen går gjennom begge punktene,
  • lese enkel Python-kode som finner \(a\) og \(b\).

Stigningstall fra to punkter

Stigningstallet er endringen i \(y\) for hver enhet \(x\). Kjenner vi to punkter \((x_1, y_1)\) og \((x_2, y_2)\) på linja, er endringen i \(y\) lik \(y_2 - y_1\), og den skjer over en avstand \(x_2 - x_1\) langs \(x\)-aksen. Endringen per enhet \(x\) får vi ved å dele.

En stigende rett linje gjennom punktene (1, 5) og (4, 11). En trekant viser at x øker med 3 og y øker med 6.

RegelStigningstall fra to punkter

Linja gjennom \((x_1, y_1)\) og \((x_2, y_2)\) har stigningstall

\[ a = \frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1}. \]

Konstantleddet \(b\) finner du ved å sette ett av punktene inn i \(y = ax + b\) og løse likningen.

Finn funksjonsuttrykket til linja gjennom \((1, 5)\) og \((4, 11)\).

Finn \(a\) først. Sett deretter ett av punktene inn i \(f(x) = ax + b\).

Stigningstallet er

\[ a = \frac{11 - 5}{4 - 1} = \frac{6}{3} = 2. \]

Så er \(f(x) = 2x + b\). Punktet \((1, 5)\) gir \(2 \cdot 1 + b = 5\), så \(b = 3\). Funksjonen er \(f(x) = 2x + 3\).

Kontroll: \(f(4) = 2 \cdot 4 + 3 = 11\). Det stemmer med det andre punktet.

Finn funksjonsuttrykket til linja gjennom \((0, 10)\) og \((5, 0)\).

Et av punktene ligger på \(y\)-aksen. Hva forteller det om \(b\)?

Punktet \((0, 10)\) ligger på \(y\)-aksen, så \(b = 10\). Stigningstallet er

\[ a = \frac{0 - 10}{5 - 0} = \frac{-10}{5} = -2. \]

Funksjonen er \(f(x) = -2x + 10\). Kontroll: \(f(5) = -2 \cdot 5 + 10 = 0\).

Et oljefat inneholdt \(500\) liter etter \(2\) timer og \(380\) liter etter \(6\) timer. Anta at olje tappes jevnt. Finn en funksjon for hvor mange liter det er igjen etter \(x\) timer, og tolk tallene.

Punktene er \((2, 500)\) og \((6, 380)\).

Stigningstallet er

\[ a = \frac{380 - 500}{6 - 2} = \frac{-120}{4} = -30. \]

Så er \(f(x) = -30x + b\). Punktet \((2, 500)\) gir \(-30 \cdot 2 + b = 500\), så \(b = 560\). Funksjonen er \(f(x) = -30x + 560\).

Tolkning: Det tappes \(30\) liter per time, og fatet inneholdt \(560\) liter til å begynne med. Kontroll: \(f(6) = -30 \cdot 6 + 560 = 380\).

Vi kan la Python gjøre samme utregning. Da er det lett å prøve med andre punkter.

Skriv et program som finner \(a\) og \(b\) for linja gjennom \((1, 5)\) og \((4, 11)\).

Bruk formelen \(a = \dfrac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1}\), og regn så ut \(b = y_1 - a x_1\).

x1, y1 = 1, 5
x2, y2 = 4, 11
a = (y2 - y1) / (x2 - x1)
b = y1 - a * x1
print(a, b)
2.0 3.0

Vi får \(a = 2\) og \(b = 3\), som er det samme som for hånd. Merk at nevneren må stå i parentes: (x2 - x1).

AdvarselVanlige feil
  • Bytte om rekkefølgen i den ene differansen, men ikke i den andre: \(\dfrac{y_2 - y_1}{x_1 - x_2}\) gir feil fortegn.
  • Dele \(x\)-differansen på \(y\)-differansen i stedet for omvendt.
  • Skrive konstantleddet som \(y_1\) uten å sette inn: \(b\) er verdien når \(x = 0\), ikke \(y\)-verdien til punktet.
  • Glemme parenteser på kalkulatoren: \((11 - 5) : (4 - 1)\), ikke \(11 - 5 : 4 - 1\).
  • Å ikke kontrollere med det andre punktet.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Finn stigningstallet til linja gjennom punktene.

\((0, 2)\) og \((3, 8)\)
\((1, 4)\) og \((3, 10)\)
\((2, 9)\) og \((5, 3)\)
\((-1, -3)\) og \((2, 6)\)

Finn \(b\) når grafen til \(f\) går gjennom punktet.

\(f(x) = 2x + b\) gjennom \((3, 11)\)
\(f(x) = -3x + b\) gjennom \((2, 1)\)
\(f(x) = 4x + b\) gjennom \((-1, 2)\)

En linje går gjennom \((0, 5)\) og \((2, 9)\). Hvilket funksjonsuttrykk er riktig?

Nivå 2

Finn funksjonsuttrykket til linja gjennom punktene.

\((1, 5)\) og \((3, 9)\)
\((0, 7)\) og \((4, 3)\)
\((2, 1)\) og \((6, 9)\)

Et abonnement kostet \(250\ \text{kr}\) i alt etter \(2\) måneder og \(400\ \text{kr}\) etter \(5\) måneder. Anta at prisen øker jevnt.

Hva koster abonnementet per måned?
Hva er etableringsavgiften, altså prisen for \(0\) måneder?

Ola finner stigningstallet til linja gjennom \((1, 3)\) og \((3, 9)\) slik:

\[ a = \frac{3 - 1}{9 - 3} = \frac{1}{3}. \]

Hva er galt? Hva er riktig stigningstall?

Temperaturen i en ovn var \(20\ ^\circ\text{C}\) ved start og \(140\ ^\circ\text{C}\) etter \(4\) minutter. Anta at temperaturen stiger jevnt.

Hvor mange grader stiger temperaturen per minutt?
Skriv et funksjonsuttrykk for temperaturen etter \(x\) minutter.
Hva er temperaturen etter \(7\) minutter?
Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften når programmet under kjøres? Skriv det siste tallet i utskriften.

x1, y1 = 2, 7
x2, y2 = 6, 19
a = (y2 - y1) / (x2 - x1)
b = y1 - a * x1
print(a, b)
Utfordringer

Ligger de tre punktene på en rett linje?

\((1, 3)\), \((4, 9)\) og \((7, 15)\)
\((0, 1)\), \((3, 7)\) og \((5, 12)\)

Linja gjennom \((2, 5)\) og \((6, 13)\) skjærer \(y\)-aksen. Hva er \(y\)-koordinaten?

Forklar hvorfor vi får samme stigningstall uansett hvilke to punkter på en rett linje vi velger.

Oppsummering

Stigningstall fra to punkter

\[ a = \frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1} \]

Konstantledd

\[ b = y_1 - a x_1 \]

  • Sett ett av punktene inn i \(y = ax + b\) for å finne \(b\), og kontroller med det andre punktet.
  • På kalkulatoren: skriv nevneren i parentes, \((y_2 - y_1) : (x_2 - x_1)\).

2.3 Skjæringspunkter

Hva skjer når to ting endrer seg ulikt, og vi vil vite når de er like? Det er et skjæringspunkt. Seksjonen viser hvordan vi finner det, og bruker det til å velge det beste tilbudet.

2.3.1 Skjæringspunkt mellom grafer

Pia har \(1\,000\ \text{kr}\) og sparer \(200\ \text{kr}\) i måneden. Jonas har \(400\ \text{kr}\) og sparer \(300\ \text{kr}\) i måneden. Pia ligger først an, men Jonas sparer raskere. Etter hvor mange måneder har de like mye? Vi kan sette opp en funksjon for hver: \(f(x) = 200x + 1\,000\) for Pia og \(g(x) = 300x + 400\) for Jonas. Spørsmålet er da: For hvilken \(x\) er \(f(x) = g(x)\)? Det er der grafene skjærer hverandre. I dette delkapittelet lærer du å finne et slikt skjæringspunkt, både ved å lese av en graf og ved å regne.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare hva et skjæringspunkt mellom to grafer er,
  • finne skjæringspunktet ved å løse likningen \(f(x) = g(x)\),
  • tolke skjæringspunktet og avgjøre hvilken funksjon som er størst før og etter,
  • vite når to linjer ikke skjærer hverandre,
  • lese enkel Python-kode som finner et skjæringspunkt.

Hva er et skjæringspunkt?

Der to grafer krysser hverandre, har de samme \(x\) og samme \(y\). Der er funksjonsverdiene like.

DefinisjonSkjæringspunkt

Skjæringspunktet mellom grafene til \(f\) og \(g\) er punktet \((x, y)\) der \(f(x) = g(x)\). Verdien \(y\) er funksjonsverdien i dette punktet.

Grafene til f(x) = 2x + 1, som stiger, og g(x) = -x + 7, som synker. De krysser hverandre i punktet (2, 5).

Vi kan lese skjæringspunktet av grafen, men det blir ofte unøyaktig. Regner vi det ut, får vi det riktig. Vi vet at funksjonsverdiene er like, så vi setter uttrykkene lik hverandre og løser likningen fra 1.2.2.

RegelFinne skjæringspunktet ved regning
  1. Sett \(f(x) = g(x)\), og løs likningen for \(x\).
  2. Sett \(x\) inn i en av funksjonene for å finne \(y\).

Skjæringspunktet er \((x, y)\).

Finn skjæringspunktet mellom grafene til \(f(x) = 2x + 1\) og \(g(x) = -x + 7\).

Sett \(2x + 1 = -x + 7\), og løs likningen.

\[ \begin{aligned} 2x + 1 &= -x + 7 \\ 3x &= 6 \\ x &= 2. \end{aligned} \]

Så er \(y = f(2) = 2 \cdot 2 + 1 = 5\). Skjæringspunktet er \((2, 5)\). Kontroll: \(g(2) = -2 + 7 = 5\).

Finn ut når Pia og Jonas har like mye, og hvor mye de da har.

Sett \(200x + 1\,000 = 300x + 400\).

\[ \begin{aligned} 200x + 1\,000 &= 300x + 400 \\ 600 &= 100x \\ x &= 6. \end{aligned} \]

Etter \(6\) måneder har de like mye. Da har de \(f(6) = 200 \cdot 6 + 1\,000 = 2\,200\ \text{kr}\) hver. Kontroll: \(g(6) = 300 \cdot 6 + 400 = 2\,200\).

Hvem ligger over?

Skjæringspunktet deler tallinja i to. Før \(x = 6\) har Pia mest, siden hun startet høyest. Etter \(x = 6\) har Jonas mest, fordi han sparer raskest. Vi kan sjekke ved å sette inn en verdi på hver side.

Hvem har mest etter \(3\) måneder, og hvem etter \(10\) måneder?

Regn ut \(f(x)\) og \(g(x)\) for begge verdiene av \(x\).

Etter \(3\) måneder: \(f(3) = 1\,600\) og \(g(3) = 1\,300\). Pia har mest.

Etter \(10\) måneder: \(f(10) = 3\,000\) og \(g(10) = 3\,400\). Jonas har mest.

Det passer med skjæringspunktet: Pia ligger over før \(x = 6\), og Jonas ligger over etter.

Har to linjer samme stigningstall, men ulikt konstantledd, er de parallelle, og de skjærer aldri hverandre. Funksjonene \(f(x) = 2x + 3\) og \(g(x) = 2x - 5\) endrer seg like fort, så avstanden mellom dem er alltid den samme. Likningen \(2x + 3 = 2x - 5\) gir \(3 = -5\), og det stemmer for ingen \(x\).

Vi kan også finne skjæringspunktet ved å la Python prøve alle heltall for \(x\).

Skriv et program som finner når Pia og Jonas har like mye, ved å prøve \(x = 0, 1, \ldots, 12\).

Bruk en for-løkke og en if-setning med ==.

for x in range(0, 13):
    f = 200 * x + 1000
    g = 300 * x + 400
    if f == g:
        print(x, f)
6 2200

Programmet skriver ut \(x = 6\) og beløpet \(2\,200\).

AdvarselVanlige feil
  • Finne \(x\), men glemme å finne \(y\). Skjæringspunktet er et punkt \((x, y)\).
  • Sette inn \(x\) i begge funksjonene og bli forvirret når svarene er ulike. De skal være like, og er de ikke det, har du regnet feil.
  • Gå til \(x\)-aksen for å lese \(y\). Skjæringspunktet er der grafene møtes, ikke der de treffer aksen.
  • Tro at to linjer alltid skjærer hverandre. Parallelle linjer gjør det aldri.
  • Avrunde skjæringspunktet for tidlig, slik at kontrollen i den andre funksjonen ikke stemmer.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

For hvilken \(x\) er \(f(x) = g(x)\)?

\(f(x) = 2x + 3\) og \(g(x) = x + 7\)
\(f(x) = 5x - 2\) og \(g(x) = 3x + 8\)
\(f(x) = 4x\) og \(g(x) = x + 9\)
\(f(x) = -3x + 10\) og \(g(x) = x + 2\)

Finn skjæringspunktet mellom grafene til \(f(x) = 3x - 1\) og \(g(x) = x + 5\).

Hva er \(x\)-koordinaten?
Hva er \(y\)-koordinaten?

Funksjonene er \(f(x) = 2x + 4\) og \(g(x) = x + 6\). Er punktet skjæringspunktet mellom grafene?

\((2, 8)\)
\((3, 10)\)
Nivå 2

Pia har \(f(x) = 200x + 1\,000\) kroner etter \(x\) måneder, og Jonas har \(g(x) = 300x + 400\).

Etter hvor mange måneder har de like mye?
Hvor mye har de da hver?
Hvem har mest etter \(10\) måneder?

Funksjonene er \(f(x) = 2x + 3\) og \(g(x) = 2x - 5\). Hvor mange skjæringspunkter har grafene?

Lise skal finne skjæringspunktet mellom \(f(x) = 3x + 2\) og \(g(x) = x + 10\). Hun skriver \(3x + 2 = x + 10\), så \(2x = 12\) og \(x = 6\). Finn feilen, og finn det riktige skjæringspunktet.

Hva er riktig \(x\)?
Hva er riktig \(y\)?
Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften når programmet under kjøres? Skriv det siste tallet i utskriften.

for x in range(0, 8):
    f = 3 * x + 2
    g = x + 10
    if f == g:
        print(x, f)
Utfordringer

Funksjonene er \(f(x) = 2x + 10\) og \(g(x) = 5x - 5\).

Hva er \(x\)-koordinaten til skjæringspunktet?
For hvilke \(x\) er \(f(x) > g(x)\)?

Grafene til \(f(x) = x + 5\) og \(h(x) = 3x + 1\) skjærer hverandre i et punkt. Linja \(g(x) = ax + 1\) skal gå gjennom dette punktet. Hva er \(a\)?

Forklar hvorfor vi løser likningen \(f(x) = g(x)\) for å finne skjæringspunktet.

Oppsummering

Skjæringspunkt

\[ f(x) = g(x) \]

Parallelle linjer

\[ a_1 = a_2 \text{ og } b_1 \neq b_2 \]

  • Løs likningen \(f(x) = g(x)\) for å finne \(x\), og sett \(x\) inn for å finne \(y\).
  • Parallelle linjer har ingen skjæringspunkter.
  • Sjekk hvem som ligger over før og etter skjæringspunktet ved å prøve en verdi på hver side.

2.3.2 Sammenlikne tilbud

Du skal leie en bil. Firma A tar \(500\ \text{kr}\) i fast pris pluss \(3\ \text{kr}\) per kilometer. Firma B tar \(200\ \text{kr}\) fast pluss \(5\ \text{kr}\) per kilometer. B har lavest startpris, men høyest pris per kilometer. Hvilket tilbud lønner seg? Svaret avhenger av hvor langt du kjører, og det er akkurat det vi kan finne ut med funksjoner og skjæringspunkter. Samtidig må vi tenke på hva vi egentlig vet om situasjonen, for svaret er bare så godt som antakelsene våre.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • sette opp lineære funksjoner for to tilbud ut fra en tekst,
  • finne når tilbudene koster like mye, og hvilket som er billigst før og etter det,
  • trekke en konklusjon med ord og tall,
  • forklare hvordan antakelser, for eksempel forbruk, kan endre hvilket tilbud som lønner seg,
  • lese enkel Python-kode som sammenlikner to tilbud i en tabell.

Sette opp og sammenlikne

Hvert tilbud blir en lineær funksjon: Den faste prisen er konstantleddet, og prisen per enhet er stigningstallet.

NoteSlik sammenlikner du tilbud
  1. Sett opp en funksjon for hvert tilbud, med fast pris som konstantledd og pris per enhet som stigningstall.
  2. Finn skjæringspunktet: Sett funksjonene lik hverandre.
  3. Prøv en verdi på hver side av skjæringspunktet for å se hvilket som er billigst.
  4. Svar med en setning, og si hva svaret avhenger av.

Firma A har \(f(x) = 3x + 500\) kroner for \(x\) kilometer, og firma B har \(g(x) = 5x + 200\). Når koster de like mye? Hvilket er billigst for \(100\ \text{km}\) og for \(200\ \text{km}\)?

Sett \(3x + 500 = 5x + 200\). Regn så ut begge prisene for \(100\) og \(200\) kilometer.

\[ \begin{aligned} 3x + 500 &= 5x + 200 \\ 300 &= 2x \\ x &= 150. \end{aligned} \]

Ved \(150\ \text{km}\) koster begge \(f(150) = 3 \cdot 150 + 500 = 950\ \text{kr}\).

For \(100\ \text{km}\) koster A \(800\ \text{kr}\) og B \(700\ \text{kr}\), så B er billigst. For \(200\ \text{km}\) koster A \(1\,100\ \text{kr}\) og B \(1\,200\ \text{kr}\), så A er billigst.

Konklusjon: B lønner seg hvis du kjører under \(150\ \text{km}\), og A lønner seg hvis du kjører mer. Ved akkurat \(150\ \text{km}\) koster de like mye.

Vi kan også sette opp en tabell i Python og se prisene ved siden av hverandre.

Skriv et program som skriver ut kilometer, pris hos A og pris hos B for \(100, 125, \ldots, 200\) kilometer.

range(100, 201, 25) gir \(100, 125, \ldots, 200\).

for km in range(100, 201, 25):
    a = 500 + 3 * km
    b = 200 + 5 * km
    print(km, a, b)
100 800 700
125 875 825
150 950 950
175 1025 1075
200 1100 1200

Vi ser at B er billigst for \(100\) og \(125\) km, at de er like for \(150\) km, og at A er billigst for \(175\) og \(200\) km.

Antakelser og premisser

Konklusjonen over bygger på en antakelse: Vi vet hvor langt vi skal kjøre. Hvis vi ikke vet det, kan vi ikke si hvilket tilbud som lønner seg. Slike antakelser kalles premisser. Når et premiss endres, kan konklusjonen endres.

Abonnement A koster \(299\ \text{kr}\) i måneden, uansett forbruk. Abonnement B koster \(149\ \text{kr}\) pluss \(20\ \text{kr}\) for hver GB. Hva lønner seg hvis du bruker \(6\ \text{GB}\)? Hva om du bruker \(9\ \text{GB}\)?

Sett opp \(f(x) = 299\) og \(g(x) = 20x + 149\), og regn ut for \(6\) og \(9\).

For \(6\ \text{GB}\): A koster \(299\ \text{kr}\), og B koster \(20 \cdot 6 + 149 = 269\ \text{kr}\). B er billigst.

For \(9\ \text{GB}\): A koster fortsatt \(299\ \text{kr}\), og B koster \(20 \cdot 9 + 149 = 329\ \text{kr}\). A er billigst.

Prisene er like når \(20x + 149 = 299\), altså \(x = 7{,}5\) GB. Er forbruket under \(7{,}5\ \text{GB}\), lønner B seg, og er det over, lønner A seg. Konklusjonen avhenger altså av hvor mye du bruker. Prisen er heller ikke alt: Du kan også ha behov for å vite hva som skjer om du bruker mer enn du tror.

AdvarselVanlige feil
  • Velge det tilbudet som har lavest startpris uten å se på prisen per enhet.
  • Konkludere uten å si hva svaret avhenger av. Skriv for eksempel «B er billigst hvis du kjører under \(150\ \text{km}\)».
  • Sette opp funksjonene feil vei: Fast pris er konstantleddet, og pris per enhet er stigningstallet.
  • Glemme at skjæringspunktet er der prisene er like, ikke der de er billigst.
  • Se bare på pris når andre ting også teller, som bindingstid, kvalitet eller om du vet forbruket.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Taxi A tar \(50\ \text{kr}\) i startpris og \(15\ \text{kr}\) per kilometer. Taxi B tar \(20\ \text{kr}\) i startpris og \(18\ \text{kr}\) per kilometer. Skriv funksjonsuttrykket for prisen for \(x\) kilometer.

Taxi A
Taxi B

Bruk taxi A, \(f(x) = 15x + 50\), og taxi B, \(g(x) = 18x + 20\), fra forrige oppgave. Du skal kjøre \(8\ \text{km}\).

Hva koster det hos A?
Hva koster det hos B?
Hvilken taxi er billigst?

Taxi A koster \(f(x) = 15x + 50\), og taxi B koster \(g(x) = 18x + 20\).

For hvor mange kilometer koster de like mye?
Hva koster en slik tur?
Nivå 2

Senter A tar \(400\ \text{kr}\) per måned og ingen innmelding. Senter B tar \(1\,200\ \text{kr}\) i innmelding og \(250\ \text{kr}\) per måned. Etter \(x\) måneder er prisen \(f(x) = 400x\) hos A og \(g(x) = 250x + 1\,200\) hos B.

Etter hvor mange måneder har du betalt like mye?
Hvilket senter er billigst hvis du skal trene i \(12\) måneder?

Abonnement A koster \(299\ \text{kr}\) i måneden. Abonnement B koster \(149\ \text{kr}\) pluss \(20\ \text{kr}\) per GB, \(g(x) = 20x + 149\).

For hvor mange GB koster de like mye?
Hva koster B for \(6\ \text{GB}\)?
Hvilket abonnement er billigst for \(9\ \text{GB}\)?

Firma A koster \(f(x) = 3x + 500\) og firma B koster \(g(x) = 5x + 200\). Du skal kjøre \(220\ \text{km}\).

Hva koster det hos A?
Hva koster det hos B?
Hvilket firma er billigst?
Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften når programmet under kjøres?

for x in range(0, 5):
    a = 100 + 20 * x
    b = 160 + 10 * x
    print(x, a, b)
Skriv det siste tallet i utskriften.
Ved hvilken \(x\) vil tilbudene koste like mye? (Svaret ligger utenfor tabellen.)
Utfordringer

Tilbud A koster \(f(x) = 5x + 200\) og tilbud B koster \(g(x) = 8x + 80\), der \(x\) er antall timer.

For hvilken \(x\) koster de like mye?
For hvilke \(x\) er A billigst?

Jobb A gir \(25\,000\ \text{kr}\) i måneden pluss \(100\ \text{kr}\) for hver solgte enhet. Jobb B gir \(30\,000\ \text{kr}\) pluss \(50\ \text{kr}\) per enhet.

Hvor mange enheter må selges for at lønnen skal være lik?
Hva er lønnen da?

Forklar hvordan hvor langt du regner med å kjøre, kan avgjøre hvilket leiebiltilbud som lønner seg. Bruk firma A, \(f(x) = 3x + 500\), og firma B, \(g(x) = 5x + 200\).

Oppsummering

Tilbud som funksjon

\[ \text{pris} = \text{pris per enhet} \cdot x + \text{fast pris} \]

Like dyre

\[ f(x) = g(x) \]

  • Fast pris er konstantleddet, og pris per enhet er stigningstallet.
  • Prøv en verdi på hver side av skjæringspunktet for å se hvilket som er billigst.
  • Skriv hva svaret avhenger av, for eksempel forbruk.

2.4 Lineære modeller

En modell bruker matematikk til å beskrive virkeligheten. Seksjonen viser hvordan vi lager en lineær modell fra data, hvor godt den passer, og når vi kan stole på den.

2.4.1 Lage og tolke lineære modeller

En skole hadde \(400\) elever i 2019 og \(440\) elever i 2023. Hvor mange elever blir det i 2030? Vi vet ikke, men vi kan lage en modell: Hvis antallet øker jevnt, øker det med \(40\) elever på \(4\) år, altså \(10\) elever per år. Da kan vi regne ut en prognose. Modellen er en forenkling av virkeligheten, og vi må tenke over hvor langt vi kan stole på den. I dette delkapittelet lærer du å lage lineære modeller, vurdere hvor godt de passer, og si når de gjelder.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • lage en lineær modell ut fra to punkter eller en tekst,
  • tolke stigningstallet og konstantleddet i modellen,
  • sammenlikne modellen med data og regne ut avvik,
  • bruke modellen til å regne ut en prognose,
  • avgjøre hvilket område modellen kan gjelde for, og si hvorfor,
  • lese enkel Python-kode som sammenlikner data og modell.

Fra data til modell

Vi må velge hva \(x\) skal være. Setter vi \(x = 0\) til 2019, får vi \(x\) som antall år etter 2019, og punktene \((0, 400)\) og \((4, 440)\). Da er \(b = 400\) og \(a = \dfrac{440 - 400}{4 - 0} = 10\).

NoteSlik lager du en lineær modell
  1. Bestem hva \(x\) og \(f(x)\) står for, og hvilke enheter de har.
  2. Finn \(a\) og \(b\) fra to punkter, som i forrige seksjon.
  3. Tolk \(a\) og \(b\) med enhet.
  4. Sammenlikn med data om du har flere målinger, og vurder avvikene.
  5. Si hvilket område for \(x\) modellen kan gjelde for.

Elevtallet var \(400\) i 2019 og \(440\) i 2023. La \(x\) være antall år etter 2019. Lag en lineær modell, og bruk den til å finne elevtallet i 2026 og når det blir \(500\).

Punktene er \((0, 400)\) og \((4, 440)\). Finn \(a\) og \(b\).

Stigningstallet er \(a = \dfrac{440 - 400}{4 - 0} = 10\), og konstantleddet er \(b = 400\). Modellen er

\[ f(x) = 10x + 400. \]

Tolkning: Elevtallet øker med \(10\) elever per år, og det var \(400\) elever i 2019.

I 2026 er \(x = 7\), så \(f(7) = 10 \cdot 7 + 400 = 470\) elever.

Elevtallet er \(500\) når \(10x + 400 = 500\), altså \(x = 10\). Det er i 2029.

Hvor godt passer modellen?

Virkeligheten er sjelden perfekt rett. Skolen hadde kanskje \(400\), \(412\), \(419\), \(431\) og \(440\) elever i årene \(2019\) til \(2023\). Modellen gir \(400\), \(410\), \(420\), \(430\) og \(440\). Forskjellen mellom målt verdi og modellverdi kalles avviket.

Fem målepunkter for elevtallet i årene 2019 til 2023 og en rett linje som går nær alle punktene.

Små avvik betyr at modellen passer godt. Er avvikene store, eller går de bare én vei, kan en rett linje være en dårlig modell.

Elevtallene var \(400, 412, 419, 431, 440\) for \(x = 0, \ldots, 4\). Modellen er \(f(x) = 10x + 400\). Skriv et program som skriver ut \(x\), målt verdi, modellverdi og avvik (målt minus modell).

Lagre målingene i en liste, og bruk data[x] i løkka.

data = [400, 412, 419, 431, 440]
for x in range(5):
    modell = 10 * x + 400
    print(x, data[x], modell, data[x] - modell)
0 400 400 0
1 412 410 2
2 419 420 -1
3 431 430 1
4 440 440 0

Avvikene er \(0, 2, -1, 1, 0\). De er små og går begge veier, så en rett linje passer bra.

Gyldighetsområde

En modell passer bare så lenge antakelsene holder. Elevtallet kan neppe øke med \(10\) per år i hundre år. Et område for \(x\) der modellen gir fornuftige svar, kalles gyldighetsområdet. Å bruke modellen innenfor datapunktene kalles interpolasjon, og det er trygt. Å bruke den langt utenfor, kalles ekstrapolasjon, og det er usikkert.

Funksjonen \(f(x) = -8x + 200\) gir antall liter i en tank etter \(x\) minutter. Når er tanken tom, og hva er gyldighetsområdet? Hva blir \(f(30)\)?

En tank kan ikke inneholde negative liter.

Tanken er tom når \(-8x + 200 = 0\), altså \(x = 25\). Modellen gjelder for \(0 \leq x \leq 25\).

Utenfor dette området gir modellen urimelige svar: \(f(30) = -8 \cdot 30 + 200 = -40\) liter, og en tank kan ikke inneholde negative liter.

Et barn er \(100\ \text{cm}\) høyt som \(4\)-åring og vokser \(6\ \text{cm}\) per år. Modellen er \(h(x) = 6x + 76\), der \(x\) er alderen i år. Hva sier modellen at høyden er som \(40\)-åring? Hva er gyldighetsområdet?

Regn ut \(h(40)\). Er svaret rimelig?

\(h(40) = 6 \cdot 40 + 76 = 316\ \text{cm}\). Det er urimelig. Barn vokser ikke jevnt hele livet, så modellen gjelder bare for en kort periode, for eksempel fra \(3\) til \(10\) år. Å bruke den for en voksen er ekstrapolasjon langt utenfor dataene.

AdvarselVanlige feil
  • Bruke modellen langt utenfor det området den er laget for, uten å vurdere om svaret er rimelig.
  • Tolke \(a\) uten enhet. Skriv «\(10\) elever per år», ikke bare «\(10\)».
  • Velge \(x\) som årstallet og så få et urimelig stort konstantledd. Sett gjerne \(x = 0\) til et startår.
  • Tro at modellen er perfekt fordi den går gjennom to punkter. Den kan passe dårlig for de andre målingene.
  • Glemme å sjekke at svaret passer i situasjonen: Negative liter og negative elever finnes ikke.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Antall følgere på en konto er \(f(x) = 12x + 50\) etter \(x\) uker.

Hva forteller tallet \(12\)?
Hva forteller tallet \(50\)?
Hvor mange følgere er det etter \(10\) uker?

Et museum hadde \(3\,000\) besøkende i 2020 og \(5\,000\) i 2024. La \(x\) være antall år etter 2020.

Hva er stigningstallet?
Hva er konstantleddet?
Hvor mange besøkende gir modellen i 2027?

Antall liter i en tank er \(f(x) = -8x + 200\) etter \(x\) minutter.

Etter hvor mange minutter er tanken tom?
Hva er det rimeligste gyldighetsområdet for \(x\)?
Nivå 2

Snødybden er \(120\ \text{cm}\), og den smelter \(4\ \text{cm}\) per dag. Modellen er \(f(x) = -4x + 120\) etter \(x\) dager.

Hva er snødybden etter \(10\) dager?
Etter hvor mange dager er snøen borte?
Hva blir \(f(35)\), og hva sier det om modellen?

En skole hadde \(200\) elever i 2018 og \(240\) i 2022. Modellen er \(f(x) = 10x + 200\), der \(x\) er antall år etter 2018.

Hva gir modellen for 2020?
Hva gir modellen for 2040?
Hvor pålitelig er prognosen for 2040?

Høyden til en plante er \(f(x) = 2x + 10\) centimeter etter \(x\) uker. Lars regner ut at planten er \(110\ \text{cm}\) høy etter \(50\) uker, og sier at modellen derfor er god. Hva er galt?

En modell er \(f(x) = 10x + 50\). Målingene for \(x = 0, 1, 2, 3\) er \(50, 61, 69, 82\).

Hva gir modellen for \(x = 3\)?
Hva er avviket (målt minus modell) for \(x = 3\)?
For hvilken \(x\) er avviket negativt?
Kodeoppgaver

Denne oppgaven skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.

Hva blir utskriften når programmet under kjøres? Skriv det siste tallet i utskriften.

data = [20, 31, 39, 52]
for x in range(4):
    print(x, data[x] - (10 * x + 20))
Utfordringer

En kommune hadde \(12\,000\) innbyggere i 2015 og \(13\,000\) i 2025. Anta lineær vekst, og la \(x\) være antall år etter 2015.

Hva er stigningstallet?
I hvilket år passerer innbyggertallet \(15\,000\) ifølge modellen?

Modell A er \(f(x) = 10x + 400\), og modell B er \(g(x) = 15x + 380\). Begge beskriver elevtallet etter \(x\) år, men de gir ulike prognoser. Når gir de samme verdi?

For hvilken \(x\) gir modellene samme verdi?
Hva er verdien da?

Gi et eksempel på en lineær modell som ikke kan gjelde for alle \(x\), og forklar hvorfor.

Oppsummering

Lineær modell

\[ f(x) = ax + b \]

Avvik

\[ \text{målt} - \text{modell} \]

  • Tolk \(a\) og \(b\) med enhet, og si hva \(x = 0\) står for.
  • Interpolasjon (innenfor dataene) er trygt. Ekstrapolasjon (langt utenfor) er usikkert.
  • Vurder alltid om svaret er rimelig, og oppgi gyldighetsområdet.

2.5 Oppgaver

Prisen for å leie en kajakk er \(f(x) = 40x + 120\) kroner for \(x\) timer.

Hva koster det å leie i \(3\) timer?
Hvor mange timer kan du leie for \(360\ \text{kr}\)?

En linje går gjennom \((2, 7)\) og \((5, 16)\).

Finn funksjonsuttrykket.
Hva er \(f(10)\)?

Jonas har \(2\,000\ \text{kr}\) og bruker \(150\ \text{kr}\) i uka, så han har \(f(x) = -150x + 2\,000\) kroner etter \(x\) uker. Sara har \(500\ \text{kr}\) og sparer \(100\ \text{kr}\) i uka, så hun har \(g(x) = 100x + 500\).

Etter hvor mange uker har de like mye?
Hvor mye har de da hver?

Et lys er \(30\ \text{cm}\) høyt og brenner ned \(2\ \text{cm}\) i timen. Høyden etter \(x\) timer er \(h(x) = -2x + 30\).

Hva er høyden etter \(6\) timer?
Etter hvor mange timer er lyset brent ned?
Hva er et rimelig gyldighetsområde for \(x\)?

Lise sier at grafen til \(f(x) = 3x - 6\) skjærer \(x\)-aksen i \(x = -6\). Hva er riktig \(x\)-verdi?

2.6 Oppsummering

Stigningstall og konstantledd

Lineær funksjon

\[ f(x) = ax + b \]

Konstantledd (startverdi)

\[ f(0) = b \]

  • \(a > 0\): funksjonen øker. \(a < 0\): den minker. \(a = 0\): den er konstant.
  • Tolk \(a\) og \(b\) med enhet.

Tegne grafer og finne funksjonsuttrykket

Skjæring med y-aksen

\[ (0, b) \]

Skjæring med x-aksen

\[ ax + b = 0 \]

Stigningstall fra to punkter

\[ a = \frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1} \]

Konstantledd

\[ b = y_1 - a x_1 \]

  • Sett ett punkt inn i \(y = ax + b\) for å finne \(b\), og kontroller med det andre punktet.
  • Er \(a < 0\), går grafen ned når du går til høyre.

Skjæringspunkter og tilbud

Skjæringspunkt

\[ f(x) = g(x) \]

Tilbud

\[ \text{pris} = \text{pris per enhet} \cdot x + \text{fast pris} \]

  • Løs \(f(x) = g(x)\) for \(x\), og sett \(x\) inn for å finne \(y\).
  • Prøv en verdi på hver side av skjæringspunktet for å se hvilket tilbud som er billigst.
  • Skriv hva svaret avhenger av.

Lineære modeller

Avvik

\[ \text{målt} - \text{modell} \]

  • Interpolasjon er trygt, ekstrapolasjon er usikkert.
  • Oppgi gyldighetsområdet, og vurder om svarene er rimelige.